Reprise: Hund i Sentrum – fabelaktig hundeskole

(Tidligere publisert på kaffedamen.blogg.no)

Hege hundeeier
Jeg har hatt groenendael (belgisk fårehund, type svart langhåret) mer eller mindre sammenhengende siden jeg var 13 år. Toyah kom til oss i 2009, bare en uke etter at jeg måtte avlive Herlige Hilka på grunn av kreft i lungene. Både Hilka og hunden jeg hadde før henne, Bambi, var ekstremt rolige damer som aldri bød på større utfordringer enn å mase om kos. Selv katter var uinteressante for dem, og de trengte strengt tatt ikke bånd engang på tur, for de gikk aldri mer enn et par skritt unna meg. Både Hilka og Bambi var 6 år da de kom til meg, Toyah var 4. Hun viste seg fort å være en helt annen type enn sine formødre.


Groenendael, hannhund. Foto: Jack Cerny Habakuk

Toyah
Det første året syns hun det var skummelt å bo i leilighet i byen i stedet for i et hus på landet med stor hage sammen med mange andre hunder. Med tålmodighet og oppmuntring skjønte hun etter hvert at bymennesker også er greie og kan brukes til kos, og hun begynte å glede seg over å være alenehund i familien vår. Innendørs har hun hele tiden vært en sofagris, snill som dagen er lang, kun opptatt av masse kos (og mat…). På tur var hun derimot en litt bråtøff type, som fort kunne finne på å ta en jafs av sine medhunder, om hun fikk sjansen. Dette ble ganske raskt et problem for meg. Ikke bare var jeg vant med rolige, greie hunder de siste årene, men jeg slet mye med smerter i nakke, skuldre og rygg, så turer med en relativt stor hund som drar i båndet var rett og slett en plage. Det gikk så langt at jeg kviet meg for å gå ut, og begynte å passe på å ikke gå ut på tidspunkter eller på steder jeg visste det ville være økt sjanse for å treffe andre hunder.

Toyah alert
Toyah. Foto: Hege Slåttum

Det siste året eller så har jeg vært i kontakt med et par hundeskoler, for å få hjelp med adferden til Toyah, som jeg oppfattet som et betydelig problem i hverdagen. Jeg er jo fullt klar over at groenendael er en rase som både trenger mye mosjon og mental stimuli, og det følte jeg ikke at jeg klarte å gi henne. De to første hundeskolene var rett og slett for dyre for meg, selv om de helt sikkert kunne hjelpe meg. Den ene tilbød én konsultasjon til over 1500,-, noe som var helt urealistisk for meg å klare på den tiden.

Hund i Sentrum
I slutten av november i fjor var jeg på gigantutstillingen Dogs4All på Lillestrøm. Der fikk jeg med meg gratisprøver og blader og flyere fra forskjellige stands. Blant disse var en kursoversikt fra Hund i Sentrum. Jeg la merke til at de kunne tilby et problemhundkurs, og gikk inn på nettsidene deres for å lese mer. Deretter tok jeg kontakt med dem på e-post, for å undersøke om dette kurset kunne passe Toyah og meg. Jeg fikk svar fra Linn Guldvik, som grunnla hundeskolen i 2004. Hun kunne fortelle at det dessverre ikke ville bli noe problemhundkurs den perioden, men tilbød å treffe Toyah og meg, for å vurdere om vi kunne delta på et annet kurs. Første konsultasjon: gratis. Dette takket jeg selvfølgelig ja til!

Starten
Vi møtte Linn og den ene hunden hennes et par uker senere, og det ble tydelig for meg at Toyah ikke er noen problemhund i ordets rette forstand. Linn syns hun så ut som en hund med stor arbeidslyst, men som kanskje føler at hun må passe på meg når hun går i bånd. Usikkerheten min i møte med andre hunder på tur (etter å ha opplevd uforutsigbare angrep et par ganger) forsterket nok dette inntrykket for Toyah. Da jeg så henne sammen med Linn, relativt lite opptatt av den andre hunden, og desto mer opptatt av meg, skjønte jeg at problemet ville la seg løse uten spesialkurs. Det var også Linns vurdering av Toyahs adferd. Hun anbefalte i stedet et grunnkurs, for å lære grunnleggende lydighet, og dessuten få sosial trening. Jeg dro hjem med lett hjerte, og kunne begynne å glede meg til å starte opp igjen med hundetrening. I tenårene var det en av de mest givende hobbyene mine!

Grunnkurset startet med et 3 timers teorikurs, med Linn som foredragsholder. Vi lærte helt grunnleggende ting om hundehold og hundepsykologi, fikk hilse på noen av instruktørene, og fikk vite mer om hva vi kunne forvente på de forskjellige kursene. Uka etter var første kurskveld, i et garasjeanlegg i Nydalen.

Kurskveldene
Gruppa vår besto av seks hunder inkludert Toyah. (Den består for så vidt fortsatt for de andre, men jeg rakk bare tre kurskvelder pga flyttingen vår.)  Instruktøren vår het Mia Wedegren, og i tillegg var Genevieve Pedersen med som assisterende instruktør. Med andre ord en liten gruppe med svært god tilgjengelighet på instruktører! Hundene varierte i alder, rase og utfordringer. Toyah var den eldste med sine 6,5 år, mens den yngste var rundt 8 måneder, tror jeg. Alle hundene var selvsagt noen sjarmtroll! I løpet av de tre kurskveldene vi var på trente vi blant annet på navnrespons, sitt, ligg, på plass, og innkalling. I tillegg ble hundene (og førerne) utfordret i forskjellige øvelser, for eksempel slalom mellom leker, slalom mellom de andre hundene og førerne, innkalling med leker som forstyrrelse, og å sitte/ligge i en møtesituasjon.

 

Oskar
Jack Russel terrier. Foto: Frugan

Jeg ble stadig positivt overrasket over Toyah disse kveldene. Hun var oppmerksom mot meg, ivrig etter å jobbe, og i liten grad opptatt av de andre hundene. Selv i situasjoner der hun kom tett opptil de andre viste hun ingen tegn til å ville ta en jafs. Det største øyeblikket for min del var da hun lå i dekk i øvelsen med møtesituasjon, og den lille Jack Russel terrieren til føreren jeg skulle «møte» var helt oppi nesa på henne. Hun leet ikke på et øre!

Hva har vi lært?
Det viktigste for meg er ikke at Toyah sitter og ligger på kommando, men at jeg opplever mestring i møte med andre hunder. Hun lærer kommandoer kjapt, selv de hun ikke har inne fra før, men det som betyr noe i hverdagen er at vi kan gå tur uten at jeg må være redd for at hun skal angripe noen vi treffer. Hun får ikke hilse på andre hunder på tur uansett, men nå vet jeg at jeg kan kontrollere henne med stemme, kommando og godbit. Jeg må ikke stramme båndet og gå på nåler lenger. Det er en helt uvurderlig erfaring for meg, og gir meg den tryggheten jeg trenger for å fortsette å gå kurs med henne. I tillegg har jeg lært øvelser jeg kan trene på hjemme, for å sørge for at hun får brukt hodet sitt i så stor grad som hun har behov for. Det bidrar til at hun er mindre stresset når vi er ute på tur (inne er hun bare sofagris, som sagt).

Veien videre
Vi er jo på turer hver dag, og jeg passer på å legge inn små hjernetrimutfordringer til henne underveis, men når vi er ferdig med flyttingen håper jeg å kunne fortsette å trene med henne i en gruppe. Det er flere hundeklubber i Gjøvikområdet, så det skal fint la seg gjøre. På sikt har jeg veldig lyst til å gå spor med henne, for hun elsker virkelig å bruke nesa. Hun har helt klart et større behov for å bruke hodet sitt enn de to forrige hundene mine, og det vil jeg gi henne muligheten til å gjøre også. Det er kjempegøy å trene med en motivert hund, og få det fine samholdet denne typen trening gir! Hund i Sentrum la i dag ut informasjon om helgekurs for våren og høsten 2011, og jeg håper å kunne være med på minst ett av disse.

Takk til Hund i Sentrum!
Jeg vil rette en spesiell takk til Linn Guldvik, Mia Wedegren og Genevieve Pedersen for å gi både Toyah og meg en «ny start». De beskriver seg selv som «Den personlige hundeskolen», og det syns jeg de lever opptil på alle måter. De klarer balansen mellom personlig og profesjonell på en utmerket måte. Er du på utkikk etter en hundeskole i Oslo-området vil jeg derfor anbefale dem på det varmeste!

PS. Du KAN lære en gammel hund å sitte! 😉


4 thoughts on “Reprise: Hund i Sentrum – fabelaktig hundeskole

Kommentarer er stengt.