Rumpe til besvær

I følge NRK Hordaland har dette bildet av en rumpe med en bok på skapt besvær på et institutt på UiB. Bildet er nå tatt ned, av hensyn til sarte sjeler. Det er noen dager siden jeg leste saken første gang, og reagerte da bare med lett himling med øynene før jeg gikk videre til neste ikke-sak på agendaen. Da jeg kom over linken igjen i dag leste jeg på nytt, og prøvde å danne meg en mening. Og jeg er ambivalent. Min første tanke var at «er man på besøk må man tåle at verten har kunst man ikke nødvendigvis liker». Det står jeg for så vidt for. Jeg krever ikke at folk skal fjerne smakløst nips når jeg er på besøk. Dessuten: When in Rome… osv.

Men så er det dette med nakne og halvnakne kropper overalt hele tiden. Er det egentlig greit? Syns jeg det? Ja og nei. Jeg syns ikke kropp skal være noe hemmelig eller skamfullt. Jeg syns det er feil at nakenhet automatisk skal forbindes med sex. Og bildet i Bergen oppfatter jeg ikke som seksualisert, i motsetning til alle reklameplakatene som henger i det offentlige rom. Men det er en kvinnekropp, brukt som blikkfang. Ikke særlig originalt. Faktisk veldig gammelt. Jeg syns det er et problem at kvinnekroppen stadig, også på utdanningsinstitusjoner tydeligvis, brukes på denne måten. Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Bildet støter meg ikke på noen måte, men jeg er så lei av alle (kvinne-) kroppene. De celulitt- og valkefrie kroppene. De photoshoppede kroppene. Kropper som sønnen min og hans generasjon av gutter vokser opp og tror er ekte. Kropper som jenter sulter seg for å oppnå, eller resignerer og spiser seg vekk fra.

(Samtidig, i et annet land, mener en dame at hun er fri når hun stiller opp i Playboy. Er frihet det samme som å operere inn silikon og vise seg som et sexobjekt? Jeg har litt problemer med å se det, selv om jeg antar hun føler at hun nå har tatt kontroll over kroppen sin. Ved å gi den til lesere/tittere verden over. Det ser mest ut som et enormt behov for bekreftelse i kombinasjon med (sikkert berettiget) opprørstrang.)