Anoreksi: Hva er «frisk»?

Anoreksi er en alvorlig og kompleks sykdom som rammer ca 0,2 – 0,5 % av kvinner mellom 12 og 45 år i den vestlige verden. Det er den tredje største dødsårsaken blant unge jenter etter kreft og ulykker. (Skårderud, 2000)

Frisk?
I en artikkel i The New York Times tar de opp et viktig poeng ved de relativt få langtidsstudiene på anoreksi og tilfriskning: hvordan er «frisk» definert? Hvordan skal man kunne sammenstille studiene og si noe om sjansene for å bli frisk hvis det er brukt forskjellige definisjoner?

If, for example, a patient reaches “normal weight” — which researchers define as either 85 or 95 percent of a person’s ideal weight — and starts menstruating again, she would be considered to have recovered in most studies.

But what if she still weighs herself daily, monitors her calories with a vengeance and obsesses about food and the size of her ankles? Or, as is often the case, moves from anorexia to bulimia or binge-eating disorder?

Det er et betimelig spørsmål. En del av diagnosen handler om det psykiske aspektet, og enhver som har opplevd sykdommen, enten selv eller som pårørende, vet at det handler om mye mer enn mat og vekt (mine uthevinger i sitatet under).

Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt.
Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benektelse at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende. (www.nettros.no)

Kan man da kalles frisk i det vekta er normal (i følge BMI)? Hva da med pasienter som har det som i diagnoseapparatet kalles EDNOS (Eating disorders not otherwise specified, uspesifiserte spiseforstyrrelser på norsk)? I den diagnosen faller for eksempel de som ikke mister mensen eller som ikke går drastisk ned i vekt. Den psykiske lidelsen er i aller høyest grad til stede uten de fysiske symptomene. Det er helt klart behov for en begrepsavklaring innen dette forskningsfeltet.

Den definerende pasienten
Én ting er hva studier og forskere sier. For den enkelte pasienten mener jeg det er viktigere å tenke over hva hun definerer som frisk, og hvilke forventninger hun knytter til et liv uten anoreksi. Kanskje kan man ikke forvente å leve fullstendig uten negative tanker om vekt og utseende? Det er få som gjør det, også blant kvinner som aldri har hatt en spiseforstyrrelse. Men man kan forvente at livet skal handle om noe annet enn å telle kalorier og planlegge neste måltid, neste treningsøkt, neste selvskadingsepisode.

Folkehelseinstituttet har gått inn for å finne ut hva pasientene selv mener og opplever, og har på den måten kommet fram til viktige motivasjonsfaktorer i tilfriskningsprosessen. Kanskje er disse punktene viktigere enn et frisk-stempel i panna.

  • Opplevelse av vitalitet: Det å kjenne glede, konsentrasjon, spontanitet eller energi.
  • Opplevelse av autonomi: Det å selv bestemme seg for å bli frisk for egen del, føle ny mestring, selvbestemmelse.
  • Opplevelse av innsikt: Det å få økt bevissthet på hva en selv trenger for å få et godt liv, se nyanser i livet, sette seg mindre mål av gangen, og få økt selvbevissthet.
  • Opplevelse av negative konsekvenser av å ha anoreksi: Redsel for å miste mulighet til fremtidsplaner, bekymring for effekten på egne barn, det å føle seg syk eller undervektig, tap av sosialt liv og fysiske plager som følge av sykdommen. (Folkehelseinstituttet, 2009)

På seg selv kjenner man ingen andre
Artikkelen i NYT
tar for seg et enkelttilfelle, Dr. Dooley-Hash, som har hatt anoreksi siden hun var 15. Hun sier at hun verken kan forestille seg å bli helt frisk, eller forstå hva frisk betyr. Dette er en vanlig oppfatning blant syke. Når du har levd med en altoppslukende tilstand i mange år er det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å forestille seg hvordan man skal kunne leve uten den. Jeg mener det er uheldig at NYT velger å gi denne legen/pasienten en så sterk stemme i artikkelen, for det hun sier handler om hennes individuelle opplevelse av sykdom og tilfriskningsprosess. Den er ikke nødvendigvis overførbar til andre. Det er spesielt graverende at hun blir presentert som lege, og dermed kan oppfattes som en objektiv og kunnskapsrik person på området. For en anorektisk leser vil dette understøtte den iboende, men feilaktige, oppfattelsen om at det er umulig å bli frisk.

Les også:
Spiseforstyrrelser og treningsbransjen
Lommelegen: Spiseproblem
Tidsskriftet: Anoreksi som ung – velfungerende som voksen?
Folkehelseinstituttet: Tema: Spiseforstyrrelser

Advertisements

4 thoughts on “Anoreksi: Hva er «frisk»?

  1. Å, dette innlegget var bare genialt. Og jeg har egentlig en million ting å si, for det satte i gang masse tanker. Men kort sagt: Enig med deg i at autonomi, vitalitet etc er SÅ mye viktigere enn et frisk-stempel i panna/normalvekt. Jeg har selv definert hva «frisk» er for meg, og gleder meg etterhvert som jeg kommer nærmere.
    Nå må jeg også få tak i siste nummer av Humanist.

    Takk for supert innlegg! As always! Håper alt er bra med deg og at påsken har vært fin for dere alle (selvfølgelig inkld. kattene!!!)

    1. Gøy at du likte innlegget! Håper du skriver noen av tankene i bloggen din! 🙂

      Påsken var flott, rolig og behagelig. ❤

Kommentarer er stengt.