Barn av Utopia

Det er én ting som slår meg hver gang homofile foreldre og/eller surrogati diskuteres. Motstanderne argumenterer veldig ofte med at det vil (ikke kan, men vil) gå utover barna å ikke være unnfanget på naturlig vis og ikke vokse opp i en «normal» familie. Og sant å si vil det vel det. For i barndommen eller oppveksten vil alle barn i alle slags familiekonstellasjoner oppleve at de ikke vokser opp i en perfekt familie i et perfekt samfunn. Hvor mange av oss kan si at «min familie er det ingenting «galt» med»? Ingen krangler, ingen utroskap, ingen skilsmisser, ingen overgrep, ingen alkoholikere, ingen med psykiske problemer, ingen med nedsatt funksjonsevne, osv. For det er jo sånn det skal være? Ingen lyter, ingen som stikker seg ut? Man kan da ikke være en god forelder om man ikke kan garantere barnet en knirkefri oppvekst, godt beskyttet fra alle de andre, de som har feil og mangler? Beskyttet fra muligheten for å bli mobbet eller sett på som annerledes? Kan man som del av en «normal» familie (jeg antar den består av mamma, pappa, storebror, lillesøster og golden retrieveren Fido) garantere dette? Hva om pappaen min ikke er sterkere enn pappaen din? Eller mammaen din ikke baker like gode boller som mammaen min?

just the way you like it baby :)

Det er ikke mange år siden min egen situasjon, alene med barn, ugift, godt over 30, var svært skambelagt. Faktisk opplevde jeg som alenegravid i år 2000 at folk fortsatt har (i mine øyne) bakstreverske og latterlige holdninger om det å være alene med barn. Folk som mener at det er bedre for et barn å ikke bli født enn å vokse opp med én forelder. Jeg skal ikke påstå at det er enkelt å oppdra et barn alene, men det tror jeg faktisk ikke det er for to foreldre heller. Jeg tror bare man får forskjellige utfordringer. Så også med homofile foreldre, foreldre som må bruke prøverørsmetoden og adoptivforeldre. Man tar på seg et enormt ansvar, og de aller, aller fleste gjør sitt beste for at barnet skal bli et lykkelig og veltilpasset individ. Men man kan ikke på noen måte garantere at barnet slipper unna andres kritiske blikk, eller deres eget kritiske blikk for den saks skyld. Det virker som det ligger i menneskets natur å se etter feil, både hos seg selv og andre, og slå hardt ned på disse. Og jeg tror ikke det handler om feilene i seg selv. Jeg tror det handler om en følelse av makt når man trykker på de rette knappene, og virkelig sårer den andre. Det handler om å påpeke at man selv er god, fordi den andre er dårlig. Det virker på meg som dette er spesielt utbredt i barndommen og ungdommen, i en tid da man prøver å finne sin egen identitet, og kanskje bruker denne metoden for å finne ut hva man ikke er ved å påpeke hva andre er.

Jeg vet ikke med dere andre foreldre, men ett av målene med oppdragelsen min er at sønnen min skal bli tolerant ovenfor egne og andres feil og mangler. Det finnes ikke ett eneste menneske som er perfekt, og det må vi faktisk godta. Vi må kunne godta at det finnes mennesker med andre behov og andre meninger enn oss, med annen kompetanse og andre interesser, annen hudfarge og annen seksuell legning. Uten at annerledesheten i seg selv betyr at vi er bedre eller dårligere enn dem. Vi er bare forskjellige.

Bildelisens.


8 thoughts on “Barn av Utopia

  1. Bra innlegg! Jeg tror heller ikke på den perfekte familien. Og jeg tror på å lære sønnen min å tenke selv, og gi ham et verdigrunnlagg som gjør ham empatisk og tolerant.

    God onsdag fra Karianne

  2. Jeg er veldig enig i det du skriver her,og det du hr erfart som alnemor,har jeg også erfart gjennom nesten 20 år.Men når det gjelder dette med kunstig befruktning mener jeg t barnet bør ha rett til å vite om opphavet sitt. Min niese ble til gjennom kunstig befruktning og sæd fra ukjent donor.Hun var,og er veldig ønsket og elsket,men allikevel er det veldig vanskelig når hun ikke har mulighet til å finne noe ut om farssiden sin,om hun har søsken,hvor familien kommer fra etc.Det er ike vanskelig så lenge barna er små.Små barn aksepterer ting lettere fordi de ikke fullt ut forstår rekkevidden av ting.Men nå er niesa mi nesten voksen,og da er det mye vanskeligere.Lurer på hva som skjer om den dagen kommer da hun selv får egne barn.Kanskje de vil ønske å finne mere ut om sin farfar…..Dessugten mener jeg at det må være mulig å finne donoren også av sikkerhetsmessige årsaker.Hva om barnet en dag f.eks.skulle trenge benmargstransplantasjon og ingen i morens familie passer?Da kan det nemlig bli e kamp på liv og død for å finne faren og hans familie.

    1. Ja, jeg tror de aller fleste barn som vokser opp uten biologiske foreldre føler et behov for å vite hvor de kommer fra. Det handler jo også om identitet. Ikke minst viktig med tanke på alvorlig sykdom, som du skriver.

  3. De perfekte familiene finnes bare på papir. Virkelige mennesker er ikke perfekte, men fullkomne likevel.

    Jeg tror du har mye rett i at sorteringen av mennesker handler om å bygge opp egen identitet og at ved å finne andres feil finner man frem til seg selv. Med et fast og stødig indre, blir vi mindre opptatt av hva andre måtte mene om oss og mindre opptatt av hvordan andre er. Andres væremåte og valg de tar innvirker ikke på trygge mennesker, det utgjør ingen trussel.

    Jeg ønsker meg psykologi som fag i skolen, tror vi kommer langt med det.

    1. Helt enig, man må se at mennesker er fullkomne uten å være perfekte!

      Psykologi i skolen hadde vært flott. Et grunnlag for å forstå seg selv og andre i mye større grad.

    2. «Virkelige mennesker er ikke perfekte,men fullkomne allikevel!»
      Herlig uttalelse!
      Godt sagt!

  4. Det likte jeg også! Ikke perfekte men fullkomne.

    Det var et flott innlegg, kaffedame! Jeg snakket nylig med en singel, homfil nybakt pappa. Jeg kjenner han ikke , men er hundre prosent sikker på at den lille jenta vil vokse opp med omsorg og kjærlighet. Han var utrolig reflektert, og hadde virkelig tatt et valg.

    Jeg jobber med barn og unge både i arbeidstida og på fritida. Jeg gjør i hverfall mitt beste for å hjelpe ungene til å tro på seg selv og andre. Jeg hadde et jakkemerke en gang fra Røde Kors der det sto : All different. All equal. Det burde jo ikke være vanskeligere enn det.

Kommentarer er stengt.