Hårda bud hos ny fastlege

Å finne den rette
En av ulempene ved å flytte til en ny kommune er at du må finne en ny fastlege (hvis du ikke vil reise langt for å komme til legen da). Det er ikke så lett å vite hvem man skal velge, ut fra den intetsigende listen på MinFastlege. Før jeg byttet forhørte jeg litt med folk på nett og i nærområdet, for å få tips om hvem som er bra, og ikke minst hvem man absolutt bør unngå. Jeg fikk flest tips om den siste kategorien. Jeg landet til slutt på en lege sentralt i Gjøvik, som jeg ikke hadde hørt noe om fra før, men som ut fra alder og utseende (jeg googlet, hun ser sporty ut, jeg kommer tilbake til hvorfor dette er viktig) virket som en match for meg. Det var selvsagt ingen garanti for at det stemte, for man skal som kjent ikke dømme en bok på omslaget, men jeg tok altså sjansen. I går var jeg hos henne for første gang, fordi jeg trengte en legeattest etter sykdommen i helgen da jeg gikk glipp av skolen. Jeg har allerede bestilt en dobbelttime senere i måneden, for å snakke om alt som er galt med meg, men fikk hastetime i går da. Hun viste seg heldigvis å være en sånn type som bildet indikerte.

Hvorfor trenger jeg en sporty lege?
Jeg har vært innom en del leger og spesialister de siste 8 årene, og vet at noen av dem er mest opptatt av å medisinere symptomene, mens andre er mer opptatt av hva man kan gjøre med livsstilen og hverdagen sin for å få det bedre. Jeg foretrekker sistnevnte, for jeg mener at medisinering av kroniske symptomer (der andre metoder kan brukes) er uheldig. Nå baserer jeg meg selvsagt bare på fordommer, men min erfaring er at sporty utseende leger er mer opptatt av kostholds-og livsstilsmetodene enn de som ikke ser så sporty ut.

Hva forventer jeg av en fastlege?
Med kroniske, om enn mer eller mindre periodiske, plager er det viktig med en lege som forstår seg på sykdommen min, både symptomer/behandlingsmetoder og begrensninger/muligheter. Jeg må kunne stole på at jeg får råd og hjelp når jeg går til legen. Jeg må ha tillit til henne, og føle at jeg blir tatt på alvor. Legen må gjerne kunne stille krav til meg som pasient, at jeg gjør min del for at tilstanden skal bli bedre. Og da kommer vi til de hårda budene.

Back to basic
Da jeg fikk diagnosen i 2007 la jeg om kostholdet drastisk. Jeg sluttet med sukker, søtningsstoffer og mel. Det fungerte veldig bra en stund. Da jeg oppdaget at jeg fikk dårlige perioder selv om jeg gjorde en skikkelig innsats mistet jeg motivasjonen. Periodevis har jeg klart å hente meg inn igjen, men det siste halve året har jeg vært helt elendig på matsiden. Misforstå meg rett, jeg spiser nok sunnere enn gjennomsnittet, men jeg begrenser overhodet ikke sukkerinntaket og gluteninntaket så mye som jeg, med min tilstand, burde.

Den nye fastlegen min er tydelig oppdatert på fibromyalgi, og vi snakket mye om kosthold og trening. Hun ba meg spise som en diabetiker, og kutte ned så mye som mulig på kaffe og te. Jeg vet jeg må, men det er tungt å gå på igjen når jeg vet at jeg uansett ikke blir helt symptomfri. Bedre i perioder ja, men ikke frisk. Da jeg var på opptrening på Jeløy hadde jeg jo bestemt meg for å være blant de 30 % som er symptomfrie etter 4 år. Det ser ikke ut som det er opp til meg. Dette er rett og slett deprimerende. Jeg kan ikke tenke på det for mye. Jeg må fokusere på at jeg er mye bedre enn på mitt dårligste, og prøve å akseptere at jeg sannsynligvis ikke når målene jeg satte meg når det gjelder stillingsprosent i arbeidslivet. Uansett, det er en lettelse å ha funnet en lege som har peiling, som stiller krav, og som kan tilby meg både råd og praktisk hjelp i de vanskeligste periodene.

Hun ga meg dessuten en ny type smertestillende. Jeg har gått på Ibux 600 mg opp til tre ganger om dagen i kortere og lengre perioder siden 2007. Det er lite heldig for mage og slimhinner, for å si det mildt. Men det er ingen andre medikamenter som kan ta smertene på samme måte. Så valget har liksom stått mellom smerter eller framtidig magesår. Forhåpentligvis kan kostomleggingen og mitt nye aktivitetsregime, som også er helt basic, føre til at jeg ikke trenger smertestillende før til høsten.

Reklamer

11 thoughts on “Hårda bud hos ny fastlege

  1. Hei igjen 🙂

    Ikke bare bare å finne ny fastlege nei, da er det kjekt å ha nettet til å forhøre seg litt rundt. Året man flytter har man jo ekstra mulighet til å bytte også.

    Enig med deg ang refleksjoner rundt fastlege. Jeg liker heller ikke å feks bli kastet medisisner etter.

    Men du, hadde ikke du perioder etter Jeløya der du så og si var smertefri? Hva gjør du anderledes da enn nå? Kan det ikke være at du er blitt litt vel ivrig med styrketreningen (igjen)? 😉 Jeg tror ikke jeg har sett noe sted at vanlig progresjon på styrketrening skal være godt for oss med FM altså..

    Det kan jo være vanskelig å anbefale ting som kan virke for noen med FM til andre med samme sykdom, siden vi er angrepet så forskjellig. Men jeg har jo blitt smertefri med opplegget jeg gjør. Nå er det over to år siden jeg lærte meg opplegget mitt, og det funker ennå det. Jeg har bare økt bittelitt i antall kg på ryggapparatene, tror jeg, ingen andre. Jeg tar 15 rep og bare 1 serie. Jeg lærte jo at vi skulle ha så lavt antall kg at vi godt kunne klare 30 rep, men gjøre bare 15. Dette gjør jeg 2 ganger i uka, kanskje noen gagner 3. Og det holder meg smertefri! Jeg legger faktisk ikke merke til at jeg har FM i hverdagen nå. (Om noen trykker på triggerpunktene mine merker jeg det).

    Da jeg byttet treningssenter pga flytting før jul så jo treningsveilederen nesten rart på meg, da jeg sa jeg hadde trent likt i over to år: «Da får du jo ingen progresjon da??» Nei, det er ikke derfor jeg trener, jeg «trener» (de fleste vil vel ikke kalle det jeg gjør trening) fordi jeg har funnet en måte som gjør at jeg ikke har smerter, og livet før jeg oppdaget dette var jo et smertehelvete, så jeg velger å holde fast på denne metoden.

    1. Hei 🙂
      Jeg tenker jeg var så å si smertefri etter Jeløya fordi jeg hadde en hel måned til rådighet mens jeg var på opptreningen der jeg var totalt skjermet for stress, og bare trengte å passe på meg selv. 😉 Det lar seg ikke gjøre i hverdagen. Nå har jeg jo hatt en stressende periode med både flytting og skole samtidig, og selvsagt jobb, junior og alt annet som hører livet til. Jeg har ikke trent styrke bortsett fra noen få øvelser et par ganger med lett belastning siden jeg skjønte at det ikke var bra for meg. Nå trener jeg ikke i den forstand, jeg bare holder meg i daglig fysisk aktivitet. Ingen progresjon her heller. Jeg har gått tilbake til det veldig enkle programmet vi brukte på Jeløya, med sykling og turer på beina. Jeg tror ikke symptomene alltid kan forklares rett og slett, selv om jeg holder en knapp på stress.

      Det er kjempebra at du har funnet oppskriften som funker for deg! Ingen grunn til å forandre noe da. Rent fysiologisk skjønner jeg dog ikke vitsen med så lett belastning som du beskriver. Fikk dere noen forklaring på hva det skulle være godt for? Det er jo knapt nok snakk om vedlikehold av muskelmasse engang med så lite belastning så få ganger i uka.

      1. Ok 🙂

        Ja, det var jo mye snakk om at inaktive muskler blir kortere, og at inaktivitet gjør at musklene får for lite blodgjennomstrømming og dermed gir smerter.

  2. Fint å høre at du har fått en ålreit lege som tar deg på alvor og som forstår. Det er viktig å føle seg ivaretatt av legen og at de har god tid. At de ser på deg som den personen du er og ikke bare som en sykdom. Jeg kjenner til det å bytte fastlege, selv har jeg ikke hun jeg har nå på «papiret», fordi hun egentlig har fullt opp, men har vært så heldig å hatt henne allikevel. En god fastlege er gull verdt!

    1. Absolutt, en god fastlege er uvurderlig. Man må tviholde på dem når man finner en god. 😉 Så bra at du får gå til henne selv om hun egentlig ikke har plass!

  3. Hei 🙂
    Jeg flyttet til Norge for 2 år siden og har bodd på Gjøvik i et år. Jeg vet ikke hva slags sykdom jeg har, fordi fastlegen min medisinerte meg mot soppinfeksjon hver gang med flere forskjellige medisiner, men symptomene kommer alltid tilbake. Kan jeg spørre deg hvem er den fastlegen du har valgt? Jeg vurderer sterkt å bytte, men det er så vanskelig å velge.
    Bloggen din er veldig fin, du skriver om mye forskjellig som interesser meg 🙂

Kommentarer er stengt.