Flink lege, dårlig kropp

Nå har jeg gått i 9 måneder med flere og lengre dårlige perioder enn gode, og det er på tide å innse at det ikke blir bedre av seg selv, uansett hvor lenge jeg venter. «Det går nok over»-holdningen stemmer ikke helt med en kronisk tilstand, selv om det er vanskelig å akseptere. Jeg orker verken skrive eller tenke mye på dette nå, men legebesøket i dag resulterte i hvert fall i at legen sender ny søknad om opphold på Jeløy Kurbad. Jeg hadde jo svært godt utbytte av det i 2008, og holdt meg stort sett symptomfri i lange, lange perioder i hele 2009 og fram til august i fjor. Dette er veldig vanskelig for meg å svelge, for jeg var helt bestemt på at jeg skulle bli «frisk», og både trente og studerte med det målet for øyet. Og formen fram til i fjor høst tydet jo på at det gikk riktig vei. Jeg er rasende på kroppen min, på smertene, over at jeg ikke har kontroll,  og at jeg ikke kan gjøre det jeg selv ønsker, verken med tanke på mammalivet, jobben, treningen eller fritiden.

Nå skal jeg ta det helt med ro i 2 uker til å begynne med. Bare fokusere på restitusjon og forsiktig trening. Og å ikke bli utålmodig. Jeg er for øvrig ferdig 10-dagers kur med ny medisin, så jeg kan ikke ta smertestillende heller. Medisinen virket så lenge jeg gikk på den. Nå, not so much.

Jeg vil bare grine.


17 thoughts on “Flink lege, dårlig kropp

  1. Det høres tungt ut. Jeg har hatt vondt i ryggen og vondt i hodet, og har syntes synd på meg selv… Men alltid visst at det har vært forbigående. Å leve med kroniske smerter må være krevende! Jeg ønsker deg alt vel! Håper det kurbadet kan bli til hjelp igjen.

  2. Det er lov å grine også. Jeg føler meg gjerne litt oppløftet av det. Ting føles mindre tungt etterpå.

    Klem!

  3. Klem! Håper opphold på Jeløya kan hjelpe deg, og godt at du synes du har en bra lege.

    1. Takk. 🙂 Det kan i hvert fall hjelpe meg til å komme i gang med hensiktsmessig trening igjen. Det er vanskelig å styre det selv, å holde nivået lavt nok, og samtidig få det til regelmessig nok med alle hverdagsgreiene.

  4. Jeg ønsker deg god bedring!
    Nei,det er ikke greit når man ikke «er venner»med kroppen sin..
    Håper du får et nytt opphold på Jeløy.Det vil gjøre deg godt. Der får du skikkelig rensa kroppen din i tillegg til behandling og trening.

    1. Ja, håper virkelig jeg får plass der igjen. Det er jo ikke garantert, men siden jeg hadde god effekt sist kan man jo håpe.

  5. Håper du får det kurbadoppholdet og at du får stort utbytte av det.

    Skjønner dette er forferdelig tungt, så skal ikke pjatte. Men tenker på deg, veldig. Og sender deg en god klem

    PS – Det er lov å grine.

  6. Det er tøffe tak det her!

    Synes du får frem på en flott måte hvor sterk viljen er til å stå på, og hvor fortvilende det er når man har begrensninger som ikke kan overses. Jeg er glad for å høre at du får hjelp av legen din, og selv om det oppleves som et tilbakeslag (ja, det er jo det), så krysser jeg fingrene for at du snart får det bedre igjen!

    Stor klem, god bedring og masse lykke til herfra!

    1. Tusen takk! Det er veldig godt å ha en lege jeg kan stole på, og som skjærer gjennom uten å dille. Løsningsorientering ftw!

      Håper du har hatt en bra dag med filmteam!

  7. Hallo kaffedame 🙂
    Datt over bloggen din da jeg satt og leste litt om fibromyalgi, kroniske smerter i muskler og ledd etc….samt om jeløya og andre rehabiliteringssteder …
    Fin blogg….den fanget mitt øye, mine sanser…
    Har selv tanke om å søke Jeløya, min fysio ville det…..jeg er litt «avventende»….selvom jeg vet og tror at det no ville ha gjort meg godt…
    Har aldri vært på noe slikt opplegg…og er i utg.punktet «redd» for at det er for anstrengende og «masete»…………har null kondis og endel angstplager i tillegg til mine kroniske muskel/leddsmerter/plager…..fibrodiagnose for mange år siden….men har ervervet artrose (slitasjegikt) etter det…så det er nok en miks av fler faktorer 🙂
    Vil leger på Jeløya helst bestemme hva man evt skal bruke av medisiner ?
    Har litt frykt for nye medisiner..nye for meg da… 🙂
    Har begynt for en mnd siden å rusle rundt på ulendt terreng, 2o-30 min daglig, fordelt på to økter…..dette er faktisk veldig bra, i og med jeg før det ikke rørte meg «en meter» 🙂
    Vil så gjerne så mye….
    bli trygg….tryggere….
    Være mer aktiv på alle måter…..slippe taket i bassengkanten (overført betydn) og bare la alt stå til !
    Vi ses kanskje innpå bloggen din….kanskje lager jeg en blogg en gang og….har jo ofte tenkt det, men….
    Ha en fin junidag 🙂

    1. Hei, hyggelig at du kom innom!

      Jeg vil absolutt anbefale en tur til Jeløy. Da jeg var der den første gangen var jeg helt «i kjelleren», men opplevde ikke at det var masete der. Alt skjer veldig gradvis, og du styrer mye av det selv. Det er noen obligatoriske ting man skal være med på hver dag, som å gå morgentur, tøye ut, gå til fysio og delta på mestringsskole. Men det er lagt opp til at du kan hvile deg på rommet mellom slagene. En typisk dag så sånn ut for meg:

      Morgentur
      Tøying (i fellesskap, ledet av fysio)
      Frokost (hvis jeg ikke orket å være sosial tok jeg den med på rommet)
      Hvile
      Smertemestringsskole (1 time)
      Hvile
      Fysio (triggerpunktmassasje)
      Lunsj
      Hvile
      Avspenning (dette gjorde jeg på rommet etter avtale med fysio)
      Tur på egen hånd
      Middag
      Bading i bassenget (frivillig, fordi det er godt)
      Kveldsmat
      Leggetid

      Jeg er veldig avhengig av alenetid for å føle meg uthvilt, derfor brukte jeg mye tid på rommet mitt de første to ukene. Jeg leste, så tv/film eller sov rett og slett. (Man kan ha med seg både tv og pc om man vil. Jeg hadde med en liten reise-tv og dvd-spiller.) Etter hvert orket jeg å være mer sosial og sitte nede i tv-stua eller en annen stue og skravle. Man kan også bruke treningsrommet på egen hånd, noe jeg også begynte å gjøre etter to uker.

      I den grad det er gruppetrening handler det om intervall ute 2 ganger i uka (i stedet for morgentur eller i tillegg om du vil det), og gym i bassenget 1 eller 2 ganger i uka. Intervall er ikke så skummelt som det høres ut som. Det er bare å gå opp en lang bakke så fort man orker i 3 minutter, gå ned igjen, og gjenta to ganger til. Alle er med på det, også de som nesten ikke klarer å gå. Man følger sitt eget tempo og sin egen kropp. Selvsagt må man presse seg for å få noe framgang, men man kan jo hvile seg igjen etterpå.

      Fordelen med opptrening på et sånt sted er jo at selv om man tar seg helt ut må man ikke takle alle andre ting i hverdagen i tillegg. Er du utslitt etter dagens trening kan du legge deg på rommet ditt, og ikke bekymre deg for noen ting egentlig.

      Lykke til med avgjørelsen! 🙂

Kommentarer er stengt.