Heges dyrepensjonat

Denne måneden er jeg daglig leder for Heges dyrepensjonat, siden jeg passer dyrene til pappa og stemor mens de er på ferie. Det vil si at jeg har 7 katter og 2 hunder i huset, og de skal alle ha oppmerksomhet, mat, mosjon og kos. Ok, kattene mosjonerer seg stort sett selv, og de har mat stående flere plasser i huset sånn at de skal slippe å diskutere over matskålene. Og den ene hannkatten til pappa nekter å komme inn igjen etter at jeg slapp ham ut, for han liker tydeligvis ikke den ekle hunden min, eller den ekle kattemammaen som er så sur. Jeg liker ikke at han går ute hele tiden, selv om han har mange steder å søke tilflukt, som fjøs og uthus, men så lenge jeg ser han spiser av maten jeg setter ut, og han kommer bort for å kose nå og da får det bare gå. Han er mest ute når han er hjemme også, i hvert fall på denne tiden av året.

Minuscha

Besøkkattene
De tre besøkskattene består av Minuscha (10 år) og sønnene hennes, Boris (utekatten) og Tjukken, som begge er 9 år. Tjukken er for øvrig ikke tjukk, han var bare den største i kullet da de var små. Han var bestefar sin katt, til bestefar gikk bort i 2009. Kattene har bodd i dette huset her tidligere, derfor har jeg ikke vært i tvil om jeg skal slippe dem ut. Det skaper selvsagt litt gnisninger, siden Dylan nå anser både huset (i hvert fall den delen Kitty ikke styrer) og området rundt som sitt territorium, samtidig som de andre kattene mener de har samme rettigheter. Det går stort sett greit. Dylan er mye større enn de andre, og han har begynt å skjønne at han kan vise hvem som er sjefen bare ved å blåse seg opp. Det ser ut som han har fått mer selvtillit den siste uka. Minuscha insisterer på å oppholde seg i andre etasje, noe Kitty er lite fornøyd med, siden det fortsatt er «hjemmet» til henne og kattungene. Riktig nok flyr kattungene rundt i hele huset nå, men det er i andre etasje de bor, syns de. Derfor har Kitty og Minuscha hatt noen svært høylytte diskusjoner. Minuscha anser seg dessuten som litt av en dronning, og hun har liten forståelse for at andre katter skal ha stemmerett.

Besøkshunden
Lisa er en groenendael, og hun er tanta til Toyah. De kommer fra samme oppdretter, og er like gamle (snart 7 år). Hun er mye mindre menneskefokusert enn Toyah, noe som er litt irriterende, siden jeg er vant med å få respons nesten før jeg har sagt ett ord, men det er bare sånn hun er. Hun er mild av vesen, virkelig elsker barn, og syns katter er ålreite, om enn litt rare, dyr. Hun skjønner ikke helt signalene om å holde den lange nesa si vekk fra mine katter, for hun vil jo bare snuse på dem, men hun lærer nok. Og det gjør også at kattene mine lærer at hunder ikke nødvendigvis er farlige (selv om de kanskje er påtrengende). Lisa er ikke så vant med mosjon som Toyah, men hun elsker selvsagt lange turer og bading i elva. Hun kommer til å være i storform når pappa kommer hjem om 3 uker.

Toyah (t.v) og Lisa

Dynamikken i min flokk
Ja, for det er jo en flokk. Fire katter og en hund, tross alt. Kattungene begynner å bli store, og som jeg skrev over her, de vandrer nå over hele huset. Jeg har så langt holdt dem separat fra Toyah, for hun har bare respekt for katter som kan si fra at de mener alvor. I går kveld, etter at Toyah hadde vært på langtur og var passe sliten, lot jeg kattungene komme ned. Det var bare Legolas, den lyse, som valgte å komme inn på stua da de oppdaget det fæle beistet (som Kitty sikkert har advart dem mot), men han visste å fortelle Toyah at han ikke er å spøke med. Kroppsspråket var ikke til å ta feil av. Toyah slo seg til ro med det, selv om hun tydelig ønsket å ta en nærmere titt på dette lille vesenet.

Kitty har tidligere ikke vært veldig grei mot Dylan, beskyttende kattemamma som hun er, men de siste par månedene har det løsnet litt. Før kattene til pappa kom fikk Dylan aller nådigst sove øverst på trappa, på utsiden av dørstokken inn til andre etasje. Kitty lå rett innenfor og passet på grensene. Dylan er veldig sosial, og ønsker å være nær både menneskene sine og de andre kattene når han er innendørs. Og han syns nok kattungene ser gøyale ut å leke med. Etter at kattene til pappa kom forrige uke snudde Kitty på flisa. Fra og med den dagen var Dylan helt akseptert, og han kan nå vandre omkring i andre etasje som om han aldri har gjort noe annet, og spise og drikke av de samme skålene som Kitty og kattungene. Han leker også med kattungene, men da med et halvt øye på Kitty. Det virker som han ikke er helt trygg på snuoperasjonen hennes.

Katteliv

«Nok å stri med…»
Jeg fortalte en eller annen om dyrepensjonatsituasjonen, og da mente han at jeg sikkert har nok å stri med. Det ble ikke til at jeg forklarte at det er hygge, ikke stri, men sånn føler jeg det i hvert fall. Selvsagt er det altfor mye å ha 7 katter og 2 hunder for en familie som består av to mennesker. Det er ikke noe jeg ville gjort på lang sikt. Jeg syns allikevel det går overraskende greit. Hundelufting er jeg jo ute på uansett, så om det er én eller to hunder med på tur spiller ingen rolle. Faktisk er det en fordel med to, for da kan de leke med hverandre, og være opptatt av hverandre, i stedet for at Toyah skal gå og fokusere på meg konstant. Jeg tror det er bra for henne. Jeg er også så heldig at junior og nabojenta stadig tar med hundene på tur, sånn at de får mer enn nok mosjon.

Kattene er bare hyggelige, de kommer bort for kos når de ønsker det, og er ellers opptatt med å sove eller være ute. Det er selvsagt litt mer jobb å tømme kattedoer etter 6 katter enn etter 4, men det tar uansett bare 5 minutter morgen og kveld. Jeg har 5 doer rundt omkring på strategiske plasser i huset, med klumpesand som både gjør det lett å gjøre rent og som hindrer lukt. Hannkattene gjør uansett mest fra seg ute.

Jeg syns denne pensjonattilværelsen gir en god indikasjon på at vi kan være fosterfamilie for lokallaget til Dyrebeskyttelsen etter hvert. Selvsagt hadde det vært best om vi kunne starte opp fra juli, siden mange (hjerteløse idioter) velger å reise fra kattene sine i sommerferien, men jeg må se det an litt først. Jeg kommer uansett til å kontakte Dyrebeskyttelsen for å melde min interesse. De har sikkert en prosess man må gjennom før man blir godkjent, som også kan ta litt tid. På sikt, etter at jeg har tatt førerkort, vil jeg ha en hund til, men alt dette må vente til etter jeg har vært på eventuell opptrening på Jeløy.

EDIT
Jeg hadde ikke før lagt inn dette innlegget før Boris sto på døra og ville inn for første gang siden fredag. Nå har jeg fått i ham ormkur, som alle de andre fikk på lørdag, og han spiser av hjertens lyst.

Boris

6 thoughts on “Heges dyrepensjonat

  1. Oi så mange dyr! Det var min førse reaksjon hehe. Veldig flott at noen kan ta så godt vare på dyrene. Det er så mye kos! Skulle ønske det fantes noen som dro rundt til sånne sengeliggende latsabber som meg med kattunger vi kunne kost litt med. Tror jeg er FOR kattungeterapi!! 😀

    1. Hehe, hadde vi fortsatt bodd i Oslo skulle jeg kommet innom deg med kattunge for terapi. 😉

      Ja, det er mange dyr, men med så god plass både ute og inne merker jeg faktisk ikke noe av det. 🙂

  2. Ååååå, kan jeg komme på besøk i helgen??? Så mange godinger (morsomt at mamma’n bare er ett år eldre enn barna). Håper du får samlet dem til et stort familieportrett – der alle sitter musestille og smiler?? Neida. Men håper på enda flere bilder :o) Kos deg i helgen!!!

    1. Ja, kom, kom! 😉

      Kitty er også bare ett år eldre enn barna sine. Tenker det kommer av uerfarne katteeiere som slipper ut dama i det hun når første løpetid og maser livet av dem. 😉
      Haha, ja, familieportrett blir nok veldig aktuelt. Særlig siden Dylan nå har skjønt hvor stor makt han har på sitt eget territorium, og er plagsom mot de andre utekattene. Han er en bølle mot dem rett og slett.

      Ha en strålende helg! 🙂

Kommentarer er stengt.