Dyrepensjonatet – uke 1

Nå har det gått litt over en uke siden «dyrepensjonatet» åpnet. Stort sett går det veldig greit med så mange dyr, men noen utfordringer er det. Dylan har fått stor selvtillit i møte med de andre kattene på sitt territorium, og sikkert delvis fordi Kitty nå aksepterer ham, og oppfører seg som en bølle mot besøkskattene. Jeg holder dem derfor adskilt hvis de er inne, men utendørs må de ordne opp selv. Boris har ikke vært inne siden jeg skrev forrige innlegg om dyrepensjonatet, men nå har været vært så bra at de andre utekattene bare så vidt er innom for å spise også.

Toyah (foran) og Lisa slapper av

Lisa, hunden til pappa og stemor, har fått to bitt i siden av Toyah mens de har vært ute på tur. Jeg har renset sårene og klippet vekk håret rundt, for å følge med på utviklingen. Det er ikke noe puss i noen av sårene, og det første, som hun fikk på fredag, har lukket seg fint. Jeg skal allikevel ringe veterinær senere i dag for å vurdere nødvendigheten av antibiotika, for hun ser ikke ut som hun er helt i form. Ingen feber, men hun er lite aktiv. Det kan også komme av at det er ømt i områdene rundt sårene selvsagt, for der er det blåmerker. Heretter får de gå tur hver for seg, i hvert fall til sårene har grodd skikkelig.

Kattungene får verdifull sosial trening med så mange ukjente i huset. De ser på med store øyne når Kitty diskuterer med en av besøkskattene, og trekker seg forsiktig unna når Minuscha er sur mot dem. Tjukken er en mild type, så han syns både kattunger og andre dyr er helt ålreit, så lenge de ikke er plagsomme mot ham. Kattungene har dessuten fått litt utetid på terrassen og i hagen, under oppsyn av meg. Dylan henger alltid rundt oss når vi er ute, og det er tydelig at kattungene ser på ham som et forbilde. Går han i gresset går de i gresset. Går han rundt et hjørne og inn i det ukjente følger de etter. Han syns nok det er ganske kult å være «storebror», og prøver å leke med dem på katters vis. Foreløpig syns de det er skummelt når den store klumpen av en hannkatt kaster seg over dem, men om litt tenker jeg de skjønner tegninga og blir med på leken.


One thought on “Dyrepensjonatet – uke 1

Kommentarer er stengt.