Opptrening, trening og ny jobb

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om motivasjonen som forsvant, og hvordan jeg så for meg at jeg skulle klare å komme meg i form igjen. Samme dag som jeg publiserte det innlegget begynte jeg opptreningen, og siden har jeg bare fortsatt.

Hvordan har det gått?
Jeg har for det første ikke fulgt planen min til punkt og prikke. Yoga utgikk relativt kjapt, siden jeg på ingen måte klarte å motivere meg for det. Jeg valgte i stedet å bruke tøyeprogrammet mitt, som dekker alle store muskelgrupper. For det andre har det blitt mer sykling enn planlagt, men da med varierende intensitet og distanse. Det har også blitt flere turer på beina, med varierende intensitet og distanse. Jeg har fulgt dagsformen, og de dagene jeg har vært helt på felgen har jeg hvilt.

I løpet av de siste fem ukene har jeg tilbakelagt 228 km på beina og sykkel. Jeg har brukt i overkant av 27 timer på opptrening/trening disse ukene. Av disse har jeg bare gjennomført 3 styrkeøkter, men jeg vet at det viktigste med tanke på fibromyalgien er å bedre utholdenheten. Mer styrketrening vil komme, men jeg merker at det er vanskelig å finne motivasjonen siden jeg ikke kan øke belastningen så mye.

På gode dager har jeg gjennomført 1-2 økter på beina pluss 1 økt på sykkel. På mindre gode dager har jeg gjennomført 1 sykkeløkt eller en økt på beina. På dårlige dager har jeg gått korte turer med Toyah, og, som sagt, på dager da jeg var helt på felgen gjorde jeg ingenting. Det siste gjaldt heldigvis bare 2 dager i løpet av hele perioden, men da var jeg til gjengjeld sengeliggende.

Det viktigste for meg, både mentalt og fysisk, har vært å klare å gjennomføre økter selv på mindre gode og dårlige dager. Jeg vet at jeg føler meg bedre på alle måter om jeg klarer å bevege meg og få opp pulsen litt. Det er ikke farlig å ha litt vondt i hofter og knær når jeg legger ut på tur, for når jeg begynner å bli varm i kroppen bedrer det seg. På de gode dagene er det både lett og motiverende å komme seg ut. Da er det bevegelsesgleden som får regjere.

Neste fase
Jeg er nå ferdig med opptreningen, og er over i treningsfasen. Utholdenheten er merkbart bedre, og jeg kan sykle, gå eller bruke elipsemaskin lenge på moderat til høy intensitet før jeg må gi meg. Som regel slutter jeg før jeg egentlig er utslitt, enten fordi jeg ikke har mer tid eller fordi jeg begynner å kjede meg. Jeg håper at jeg med dette slipper å dra på opptrening på Jeløy (eller Skogli, som er nærmere), men siden jeg vet at overgangen mellom høst og vinter er en tyngre årstid for kroppen vil jeg ikke trekke søknaden min om opphold. For alt jeg vet kan jeg kræsje fullstendig om 2 eller 3 måneder, spesielt siden livssituasjonen min fra og med i morgen endrer seg radikalt.

Ny jobb
I morgen begynner jeg nemlig med arbeidstrening hos Spenst Gjøvik, og skal jobbe som treningsveileder der 3 dager i uka. Jeg har fått god opplæring, og føler meg klar for jobben, selv om det selvsagt er både skummelt og spennende å starte med noe helt nytt. De har gode rutiner, så jeg slipper å finne opp kruttet når jeg starter, og de har dessuten samme tilnærming til trening, helse og kundebehandling som meg. Jeg er ikke i tvil om at både stedet og jobben vil passe meg, men jeg er spent på hvordan det vil gå med kroppen når jeg går fra 20% stilling til 80%. For jeg beholder også litteraturjobben min.

Jeg har ikke jobbet så stor stillingsandel siden før jeg ble syk, og jeg har ingen anelse om hvordan kroppen min takler det. Mentalt føler jeg meg forberedt, og for første gang noensinne kommer jeg til en ny jobb uten å tro at jeg må kunne og mestre alt for å være god nok for arbeidsgiver. Det hjelper selvsagt at det er snakk om arbeidstrening betalt av Nav det første halvåret, og at det økonomisk sett ikke går utover arbeidsgiver dersom dette ikke skulle fungere i det hele tatt. Det hjelper også at det ikke er første gang jeg kommer til et nytt arbeidssted, og at både de og jeg er klare på at man ikke må kunne alt den første dagen. Veldig mye kommer med erfaring og innarbeiding av rutiner. Jeg føler derfor at situasjonen ikke er så stressende som jeg har opplevd den tidligere, selv om jeg nå går til en helt ny bransje. For meg betyr det at jeg kan konsentrere meg fullt om jobben, og ikke bruke masse energi på å håndtere stress, noe som i sin tur antakeligvis vil gjøre overgang til jobb mindre slitsomt for kroppen.

Arbeidstidene passer ypperlig med busstidene til og fra bygda jeg bor i, dermed slipper jeg også å stresse med førerkortet (selv om jeg absolutt vil skaffe det så fort som mulig). Dessuten vil jeg ha god tid til trening før eller etter jobb 2 av dagene.

Måloppnåelse
Dette er det jeg har jobbet mot siden 2008, da ideen om jobb i treningsbransjen kom. Den frustrende, stressende og tidkrevende prosessen med Nav er over, og jeg føler at jeg heretter kan cruise inn til «seier» om et halvt år, altså en jobb og en inntekt som gjør at jeg kan vinke farvel til de siste vonde årene og til Nav. Det er selvsagt ingen garanti for at dette fungerer, men jeg er optimistisk.

Advertisements

7 thoughts on “Opptrening, trening og ny jobb

  1. Som du skriver selv, er det sikkert avgjørende for deg at du har Nav i ryggen når du begynner med dette, og at du derfor kan prøve og feile litt undervegs, så bra! Krysser fingre og ønsker deg lykke til! Høres ut som dette er en god arbeidsgiver. Mitt inntrykk av Spenst er at det er mange forskjellige slags folk som både trener og jobber der 🙂

    Merker du at lett styrketrening hjelper ang fibromyalgien? Eller spiller det ingen rolle? For hvis du merket at det hjelper deg kan jo motivasjonen være at du rett og slett blir bedre i kroppen av å trene lett framfor tyngre styrketrening?

    En uke siden jeg kom hjem fra 2 uker i Hellas nå. Var litt spent på hvordan kroppen taklet det, her hjemme føler jeg at jeg er «avhengig» av å få trent på treningssenter 2 ganger i uka, både ift fibromyalgien og noen korsryggsmerter som ofte kommer hvis jeg ikke ihvertfall er 1 gang i uka på treningssenter, og bruker et visst apparat. Vi dro til et lite turistifisert sted også, så det var ingen treningssenter i nærheten. Men det gikk kjempebra, fikk ikke noe mer fibro-smerter eller korsryggsmerter! Men så svømte jeg jo i havet en time hver dag også da, og jeg passet på å gjøre litt vann-aerobicøvelser i sjøen, som jeg lærte på ryggskolen. Ikke var jeg noe flink til å tøye heller. Så nå lurer jeg på om jeg bør/kan fokusere på svømming istedetfor lett styrketrening, iallefall, godt å vite at man ikke er helt avhengig av å hele tiden trene på senter. Ønsker deg fortsatt god sommer. Så håper jeg sønnen din trives bedre på den nye skolen enn den forrige han gikk på 🙂

    1. Ja, Spenst er (i hvert fall på Gjøvik) en folkelig kjede. 🙂

      Nei, jeg kan ikke si at jeg merker noen bedring av å så lett styrketrening. Men jeg har heller ikke holdt å lenge eller regelmessig nok til å uttale meg egentlig. Når jeg kommer i gang med et program som jeg bruker over tid kan jeg svare mer kvalisfisert. Jeg regner med å trene styrke 2 dager i uka i forbindelse med jobb. Er jo greit å ta det når jeg uansett er på senteret. 🙂

      Så bra at du slapp smerter når du var på ferie! Tror du ikke det varme været også hadde litt å si? Svømming har helt sikkert bidratt, og det er godt å kunne variere litt. 🙂 Jeg tenker jeg skal begynne med svømming/vanngym en gang i uka i oppvarmet vann til høsten. Lokallaget til Revmatikerforbundet tilbyr det her.

      Junior trives bedre på skolen her, og jeg håper det blir enda bedre til høsten, når han skal begynne med fritidsaktiviteter med skolekamerater på ettermiddagene.

      Fortsatt god sommer til deg og!

  2. Det blir en spennende tid for deg fremover, men jeg kysser alt som krysses kan for at det skal gå din vei nå! Du er fantastisk og jeg tror du er veldig kompetent til den jobben også, så det er det ingenting å si på. Så lenge du trives og kroppen trives med det så håper jeg det blir toppers 🙂

    Lykke til du! 🙂

  3. Aller først: Kjempebra jobba!! Må bare ønske deg masse lykke til med nyjobben. Håper det går fint, og ser for meg at det å jobbe med trening skaper bevissthet rundt egen kropp og egne smerter, så det må jo være bra? 🙂

    Når det gjelder motivasjon for yoga og styrketrening kan jeg kjenne meg igjen. Har selv vanskelig for å motivere meg når det gjelder øvelser man ikke merker umiddelbar effekt av. Slet i 2006 med ganske alvorlige smerter i rygg og nakke, og gikk til slyngetrening hos fysioterapeut. Etterhvert, da jeg ble bedre, var det i stor grad snakk om vedlikehold, og jeg begynte å trene hjemme, med slynge. Øvelsene jeg må gjøre er enkle og jeg føler meg ikke merkbart bedre eller verre når jeg er ferdig. Da er det veldig lett å la være!! Men, jeg erfarte fort at dersom jeg gikk ei stund uten å gjøre øvelsene, fikk jeg svi for det seinere, med stive muskler, hodepine og smerter.

    Syns selv yoga er hundre ganger bedre med en god instruktør, enn hjemme foran tv-en 🙂 Skal se om jeg ikke får meldt meg på et kurs til høsten.

Kommentarer er stengt.