– Man blir ikke tynn av å gå på treningssenter

Jeg kom over en kommentar av Zoe Williams i The Guardian, der hun «avslører» treningsbransjen som en svindel. Hun mener (helt riktig) at man ikke blir tynn av å gå på treningssenter, og dermed er visstnok hele poenget med å betale medlemsskapet borte. Her er det mange ting å ta tak i, men la meg starte med forventningen om at et medlemskap på treningssenter alene skal forandre livet ditt. For det synes at dette er kravet Williams stiller for å akseptere treningsbransjen som noe annet enn et unødvendig pengesluk.

They had to appeal to vanity: the genius of gym culture was to dress up personal vanity in the sackcloth of good health, and thereby overcome all the natural, decent reservations we would have had about blowing 94 quid a month on a beauty regime that didn’t even work. (Williams, The Guardian, 2011)

I hennes øyne har altså ikke treningsbransjen egentlig noen interesse av å bidra til bedre folkehelse, men er mest interessert i å tjene penger. Dette kan godt være tilfelle på enkelte sentre, i enkelte kjeder, og kanskje er bransjen helt annerledes i England for alt jeg vet. Men gjennom utdannelsen min på NIH har jeg i alle fall fått øynene opp for at det er helse, ikke utseende, som er fokus for de aller, aller fleste i bransjen her hjemme. Selvfølgelig skal også treningsbransjen tjene penger, både utsyr, bemanning, lokaler, osv koster, og eierne driver ikke av veldedighet. Men å tjene penger på noe er ikke ensbetydende med kynisk utnyttelse av (i dette tilfellet) medlemmene. Dette er noe jeg vil tro alle forstår, selv om det nok finnes useriøse aktører også i denne bransjen.

Tynn = lykkelig
Williams synes å tro at poenget med å trene, på senter eller andre steder, er å bli tynn. Hun er så vidt inne på helseaspektet, men forfekter ideen om at å gå på treningssenter handler om å bedre utseendet sitt. Kanskje handler trening om det for henne, og for en del andre, men for mange andre handler det om helse, overskudd, alenetid og en langsiktig målsetting om å ha en kropp som fungerer i pensjonsalderen. La oss ikke glemme at treningsbransjen har flest medlemmer over 35 år. De fleste har kommet fram til at normalvekt er mer enn godt nok, og at trening ikke handler om å få en kropp som en 22 år gammel kjendis.

Forventninger
Påstanden i overskriften stemmer. Man blir ikke tynn av å melde seg inn på et treningssenter. Man får heller ikke bedre helse, mer overskudd eller en sterkere kropp av det. Til det kreves nemlig egeninnsats. Treningssenteret er et verktøy medlemmene kan bruke for å nå målene sine, men det er fortsatt medlemmene som må gjøre jobben. Som treningsveileder kan jeg gi deg et program tilpasset ditt utgangspunkt og ditt mål, men om du ikke trener mellom oppfølgingssamtalene våre vil ingenting skje. Det samme gjelder dersom du bruker PT. Går du til PT en gang i uka, og forventer at dette skal forandre livet ditt, vil du nødvendigvis bli skuffet. For å få framgang kreves regelmessig og målrettet innsats. Ønsker du å bedre kondisjonen eller bli sterkere, må du trene minst 2 ganger i uka på en hensiktsmessig måte. Med andre ord, vil du få bedre kondis holder det ikke å rusle en tur rundt kvartalet to ganger i uka.

Treningsveilederen eller PT’en kan gi deg den nødvendige informasjonen du trenger for å nå målet ditt, men du må gjøre den faktiske jobben.

Utendørs eller innendørs
Jeg er personlig veldig glad i utendørstrening. Sykling i skogen slår en spinningtime når som helst for meg, selv om jeg også liker timer med høy musikk og en instruktør som pusher på. Man kan, om man vil, trene både kondis, styrke og bevegelighet utendørs, og ha like god effekt som om man trener inne på et senter. Problemet er selvsagt at de aller fleste ikke sitter på den kunnskapen de trenger for å utføre effektiv trening utendørs, spesielt styrketrening.

Fordelen med et treningssenter er at du har alt under samme tak, og du har veiledere med treningsfaglig bakgrunn som kan hjelpe deg til å finne ut hva slags trening du trenger for å nå målet ditt. Du får informasjon om skadeforebyggende tiltak, og varierte treningsmetoder om treningen blir for kjedelig for deg. Du kan i løpet av 1-2 timer 2-3 ganger i uka gjennomføre den treningen du trenger, og dermed bruke resten av fritiden din til familie, venner, hobbyer og hva du nå måtte ønske.

Ned i vekt
Mange har som mål å gå ned i vekt, uten å sikte på å bli tynne. De aller fleste jeg snakker med vil fra overvekt til normalvekt. Det handler om å føle seg vel, få mer overskudd og å passe på helsa si. For å nå det målet holder det ikke å trene på det lokale treningssenteret 2 ganger i uka. Det krever en livsstilsendring, som innebærer endrede kostvaner, mosjon i hverdagen, OG trening. For veldig mange er dette vanskelig å klare på egenhånd. I motsetning til Williams mener jeg at treningsbransjen er godt rustet når det gjelder å hjelpe dette kundesegmentet med å nå målene sine. Williams argumentasjon faller på det faktum at hun tror trening alene skal løse vektproblemene. Jeg tviler på at noen i treningsbransjen påstår det. Trening må være en del av løsningen, men kosthold og hverdagsaktivitet er vel så viktig. Det er ingen enkle løsninger.

Tilsvar til Williams fra bransjen
David Stalker, som er leder for The Fitness Industry Association, har svart Williams i en kommentar.

We must raise the importance of physical activity in any format: going for a swim, taking long walks, playing sport, cycling to work, or going to the gym. We’d like a society in which being physically active is the social norm. (Stalker, The Guardian, 2011)

 

 

 


8 thoughts on “– Man blir ikke tynn av å gå på treningssenter

  1. I ytringsfrihetens navn legger jeg inn en kommentar. Jeg er en av dem som ikke synes trening er noe særlig, for å si det sånn. Jeg foretrekker å bevege meg naturlig gjennom dagen. Og siden jeg ikke har bil eller setifikat, har aldri hatt det, så blir det å sykle eller gå hvis det er mulig. Jeg liker at den fysiske aktiviteten kommer som en del av dagens øvrige program, f.eks. sykle til jobb i stedet for å ta bussen.
    Og jeg liker også at jeg ikke har noe press på meg til å sykle fort eller nå den høyeste toppen i marka eller noe. Da blir gleden med naturen borte for meg.
    Helse har med mye forskjellig å gjøre tror jeg, og nå tenker jeg både fysisk og psykisk helse. Å føle at man gjør ting som gir mening for en selv, er kanskje noe av det viktigste?
    Jeg er derfor opptatt av at det ikke skal bli for mye informasjon som blir for ekskluderende. Noen av oss er ikke glad i misjonærer, vi hadde kanskje nok av dette i barndommen?

    Så la de som vil på treningssenter gjøre det og få hjel av trenere som deg f.eks. De som bare vil rusle en tur, pusle i hagen, ta trappa i stedet for heisen osv., la de få lov til det. Trivsel er kanskje helsens grunnstoff?

    1. Jeg setter stor pris på kommentarer.🙂

      Helt enig at helse har med mer enn trening å gjøre, og at trivsel absolutt er en av de viktigste bestanddelene. Jeg mener heller ikke at alle absolutt skal trene på treningssenter. Synd om du oppfatter meg som en misjonær på feltet, siden dette bare er ett av flere innlegg jeg har skrevet om trening/fysisk aktivitet, og det handler spesifikt om treningssenter pga utgangspunktet i kommentaren jeg fant i The Guardian.

      Mitt hovedfokus er folkehelse generelt, og en bedre hverdag for hvert individ spesielt. Det spiller ingen rolle for meg om folk er konkurranseorientert eller helseorientert i sine aktiviteter, jeg ønsker bare at flest mulig skal være så aktive som kroppen (og psyken) faktisk krever for at vi skal fungere godt. I dagens samfunn er det dessverre ikke vanlig at folk velger trappa i stedet for heisen, beina i stedet for bilen, eller manuell gressklipper framfor traktorklipper eller robotklipper. I tillegg har mange stillesittende jobber, og de tilbringer mye tid foran pc og tv på fritida. Dette bidrar til at livsstilsykdommer og overvekt er økende problemer. Veien ut av dette uføret er at det store flertallet må ta bevisste valg for å øke den daglige aktiviteten sin, med eller uten medlemsskap på et treningssenter.

    2. Helse er et mye større aspekt enn bare trening, så det er klart man må tilpasse aktivitetene etter sin egen trivsel. All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet, osv. Men ved å gjøre slike helt vanlige aktiviteter, og heller sjelden over moderat intensitet vil det aldri føre til å økte arbeidskapasiteten på den ene eller andre måten. Det vil i bestefall holde det ved like fremover mot pensjonsalder.

      Trivselen derimot vil hos de fleste ikke være særlig tilstedeværende når kroppen begynner å forfalle grovt, og dermed benytter mange anledningen når man fremdeles har muligheten til å forebygge/begrense fremtidig forfall. Hvilken metode man bruker for å gjøre dette er jo opp til en hver person, så lenge det er noe man trives med underveis. Være det seg lange skogsturer, sport, hjemmetrening eller treningsstudio.

      1. Jeg er ikke opptatt av økt arbeidskapasitet. Derfor trener jeg ikke. Trivsel er jeg derimot opptatt av, som en helt vesentlig del av opplevd helse i mitt liv. Derfor trener jeg heller ikke, for jeg trives ikke med det.
        Men, jeg har en mengde andre aktiviteter i livet mitt som gir meg trivsel, som ikke har noe med det vi kaller fysisk aktivitet å gjøre. Men som har med helse å gjøre.
        Og jeg beveger kroppen min naturlig fra sted til sted i løpet av dagen. Det trives jeg med, i mitt tempo.
        For meg er dette ekte empowerment.

  2. Jeg skynder meg å si at jeg ikke egentlig oppfatter deg som en misjonær. Jeg leser din blogg med stor interesse og ofte nikker jeg samtykkende. Og jeg er ganske enig med deg i at denne aviskommentaren hadde et relativt begrenset perspektiv. Så jeg beklager hvis du oppfatter det som et angrep på deg. Det var ikke meningen.

    I min kommentar prøvde jeg å ytre meg ut fra en opplevlese av at det er et ganske sterkt press nå for tiden, på å være vellykket spesielt i det ytre, mao kroppen. Det er også et ganske stort press når det gjelder at alt skal måles i penger. Vi skal ikke koste samfunnet noe er i noen sammenhenger, blir brukt for å presse oss til den aktiviteten som en eller annen mener er bra for alle. Dette kan i seg selv skape sykdom, tror jeg.
    Jeg ønsker meg romslighet og at vi ikke påfører hverandre mere dårlig samvittighet og konformitetspress enn nødvendig. Jeg valgte å kommentere dette ut fra et helseperspektiv, det er faktisk fint for meg endelig, nå etter flere tiår, å kunne si at, beklager, gym liker jeg ikke, det faget ville jeg valgt bort. Jeg torde aldri si det til noen da jeg var barn.
    Men det betyr slett ikke at jeg ikke forflytter kroppen min rundt i verden. Men jeg gjør det på min måte. Og kanskje har jeg noen få kilo for mye, men kanskje viser det seg å være en fordel for helsa, på sikt (jeg har lest en undersøkelse som viser det).

    1. Godt å høre at du ikke oppfatter meg sånn.🙂

      Jeg er enig i at det er et stort press fra alle kanter, men at man godt kan ta det media skriver med en klype salt. Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter aktivitet hver dag, ikke spesifikt treningssenter eller organisert trening, mens media gjerne slår opp de nyeste treningsformene (med et bilde av en eller annen snerten 20-åring) for å selge. Helsedirektoratet har nok samfunnsøkonomi i bakhodet, men det er jo ingen tvil om at det også for individet er bedre å være i aktivitet og unngå plager. Men, som sagt, aktivitet er så mangt, og det er det man gjør i hverdagen som teller. Bruker man beina i stedet for bil er man allerede på god vei.

  3. Ja, her er vi nok enige, og media må nok tas med en stor klype salt. Spørsmålet er vel hva som er god saklig informasjon og hva som ev. oppleves som mas og stress, og fort blir til et slags fellesskapspress.

    Av og til kan det oppleves som om at uansett hva du sliter med, ja så er trening svaret. Det tror ikke jeg, like lite som jeg tror hundeterapi, hesteterapi eller det nyeste hageterapi, er løsning for alle.

    Så jeg tror nok dessverre at veien til bedre helse i vid forstand går gjennom respekt for enkeltmennesker og deres egne løsninger. Og at generaliseringer og standardløsninger må tones kraftig ned.
    Derfor er det fint at du som er trener kan hjelpe dem som velger det. Så er det bare å håpe at vi kan tåle hverandres ulike valg og verdier, som det dypest sett handler om.

Kommentarer er stengt.