Arbeidstrening, fibromyalgi, søvn

Dette innlegget er bare en liten oppdatering om hvordan det går med meg, nå som jeg har holdt på med arbeidstrening i 4 hele uker.

Treningsveileder med fibromyalgi
Jeg jobber 3 vakter i uka, fordelt på hele åpningstida til senteret. De tre første ukene var jeg den eneste treningsveilederen på jobb, siden de andre var på ferie. Det var både nyttig og spennende å komme seg inn i rutinene på egenhånd (jeg hadde selvsagt opplæring før jeg startet). Det kan ikke sies å ha vært stressende disse sommerukene, men noen kunder har jeg hatt. Dermed har jeg fått bekreftet at dette virkelig er en jobb som passer for meg, og at både de treningsfaglige og mellommenneskelige oppgavene er noe jeg kan og vil drive med i årene framover.

Kroppen fungerer bra på og etter jobb, og jeg er ikke sliten og anspent på samme måte etter tre fulle dager på Spenst som etter én dag i kontorjobb. Siden jeg ikke blir så sliten, og ikke får vondt av jobben, klarer jeg også å holde treningen vedlike, noe som igjen bidrar til at jeg holder meg så å si smertefri.

Fibromyalgi og søvn
Ja, så å si. For den siste uka har søvnen min vært mildt sagt elendig, med urolige/skremmende drømmer og nattlige bråvåkninger med panikkfølelse. Dette er ikke nytt for meg, selv om det er en stund siden sist. Vanligvis forårsakes det av stress, og siden jobben går kjempefint antar jeg at det henger sammen med skolestart for junior om en ukes tid. Jeg er redd for at dette skal bli nok et vondt skoleår for ham, selv om alt ligger til rette for at det skal bli bedre nå som vi ikke bor i Oslo.

Sammen med dårlig søvn kommer smertene. I går våknet jeg med skikkelig verking i knærne, selv om jeg ikke hadde gjort noe fysisk anstrengende dagen før, faktisk hadde jeg hviledag fra treninga. Utover kvelden ble kroppen stivere og vondere, og den velkjente «indre frosten» dukket opp igjen. I dag er alle ledd i beina vonde. Sannsynligvis burde jeg stått over treninga i går, men det er av og til vanskelig å si om jeg bare mangler tiltakslyst eller om jeg virkelig har en dårlig dag (formmessig), og da velger jeg heller å trene enn å la være. Uansett, jeg gjorde ikke hele styrkeprogrammet, for jeg oppdaget ganske fort at det var dagsformen som skortet. Sikkert på grunn av enda en natt med dårlig søvn som «oppladning». Nå teller jeg på knappene om jeg skal starte på en ny pillekur, eller om jeg skal se an noen dager til. Det er umulig å vite om det kommer til å gå over av seg selv etter noen dager, eller om dette er starten på en kræsj.

Innholdsrik høst
Jeg går en spennende tid i møte, med videre arbeidstrening i nye lokaler, Spenst-convention i september, eksamen i Kosthold og helse i september/oktober, Sykt aktiv-konferanse i slutten av oktober, og NIH Fitness convention i november. I tillegg har jeg fått plass på Jeløy Kurbad fra 1. november, men jeg skal til legen min til uka for å be henne søke plass på en institusjon som ligger litt nærmere. Da hun sendte søknaden til Jeløy var jeg ikke klar over at det er en lignende institusjon i nærheten. Jeg håper virkelig at jeg kan takke nei til plassen når den tid kommer, men erfaringsmessig er vintermånedene tøffe, og med all den aktiviteten som starter allerede til uka kan jeg vel regne med å trenge en «pause» på slutten av året.