Ekstremt høyt & utrolig nært

Det er 10 år siden 9/11. Jeg var på ferie i Italia da det skjedde, og så nyhetene på en liten tv i restauranten vi skulle spise middag i. Det så uvirkelig ut, som en film. Jeg tenkte at dette kunne da ikke skje på ordentlig. Men nyhetene bare fortsatte, og ingen makaber spøk ble avslørt. Jeg ble redd, og lurte på hva dette ville ha å si for framtida. Jeg hadde ingen forhåpninger om at George W. Bush ville takle dette på en god måte. Junior, som da var bare 7 måneder, satt blid og fornøyd i barnestolen og ante ingenting om all jævelskapen som finnes i verden.

Siden kom bildene av og historiene om de som var direkte berørte. Mennesker som hoppet fra tårnene. Familier som hadde fått en siste telefonsamtale fra sin kjære ombord i de kaprede flyene. Brannstasjoner som mistet sine ansatte mens de prøvde å redde andre. Folk som gikk desperate rundt i gatene med bilder av savnede. All frykten, all sorgen.

I dag skal jeg minnes dagen ved å lese boka Ekstremt høyt & utrolig nært av Jonathan Safran Foer. Den kom ut i 2005 (2006 på norsk), og er en av få bøker jeg har kjøpt i hardback fordi jeg ikke ville vente på paperbacken (paperback er mye lettere å dra med seg rundt i veska). Av en eller annen grunn kjøpte jeg den på norsk, selv om jeg vanligvis leser engelskspråklige bøker på orginalspråket. I dette tilfellet var det ikke noe tap. Oversetter Knut Ofstad har gjort en svært god jobb med å overføre det flytende, inntagende språket til Foer.

Boka handler om Oscar, 9 år, fra New York. Han mistet faren sin 9/11, og alt han har igjen etter ham er 5 meldinger på telefonsvareren og en mystisk nøkkel. Oscar er en oppvakt og veslevoksen gutt, men han har vanskeligheter med å akseptere at faren virkelig er borte. Han reiser rundt i New York for å finne låsen som passer til nøkkelen, i håp om å finne svar.

Først gjorde jeg det opplagte, nemlig i all hemmelighet å prøve nøkkelen i alle låsene i leiligheten. Jeg trengte ikke engang å prøve den i ytterdøren, for den var helt forskjellig fra nøkkelen jeg har i en snor rundt halsen for å låse meg inn når det ikke er noen hjemme. Jeg listet meg på tå for ikke å bli oppdaget, og prøvde nøkkelen i døren til badet, og alle soveromsdørene, og skuffene i Mammas kommode. Jeg prøvde den i skrivebordet på kjøkkenet der Pappa pleide å betale regningene, og i skapet ved siden av lintøyskapet der det hendte jeg gjemte meg når vi lekte gjemsel, og i Mammas smykkeskrin. Men den var ikke til noen av dem. (Foer, side 51)

Fra forlagets omtale av boka:

Romanen er fortellingen om det som skjer i familien etter at tvillingtårnene falt. Men den går også tilbake i tid, til foreldrenes historie og til besteforeldrenes. Ekstremt høyt og utrolig nærter en varm og rørende, naivistisk og filosofisk fortelling om tap, sorg og død. (Gyldendal) 

 


2 thoughts on “Ekstremt høyt & utrolig nært

Kommentarer er stengt.