Søvnproblemer

Et vanlig symptom ved fibromyalgi er søvnvansker. Nå har jeg hatt en ganske lang periode med dårlig/oppstykket søvn igjen, og jeg føler jeg går rundt som en zombie. Aldri helt våken, aldri i dyp søvn. Jeg har ingen problemer med å sovne, men jeg drømmer slitsomme og stressende drømmer, bråvåkner midt på natta, og våkner tidlig selv om jeg ikke har på vekkeklokka. Det er veldig, veldig plagsomt, og hemmer meg betraktelig i hverdagen. Jeg går på jobb, men føler at jeg bruker all energi på å holde meg oppreist, blid og våken mens jeg er der. Når jeg kommer hjem kollapser jeg nærmest, og er mer eller mindre ubrukelig resten av tiden.

Jeg gjør hele tiden det jeg MÅ, som å gå på jobb, vaske klær, lage middag. Men alt annet blir hengende etter, og jeg venter og venter på å våkne uthvilt en dag. Når jeg våkner tenker jeg «Ånei, er det morgen allerede?», og får vondt i magen fordi jeg kjenner at jeg ikke er uthvilt og ikke kommer til å fungere denne dagen heller. Jeg innser at jeg har ventet lenge nok på at dette skal løse seg selv nå, og at jeg må ta noen grep for å prøve å komme ut av det. Frykten for å bli enda mer sliten og ubrukelig gjør at jeg, bevisst eller ubevisst, prøver å spare krefter. Siden dette har vært strategien min, uten hell, de siste 2-3 ukene, tenker jeg vi kan fastslå at det ikke fungerer.

Det første jeg alltid må gjøre når jeg skal ut av en dårlig periode, enten det handler om smerter, søvn eller noe annet, er å få i gang kroppen igjen. Denne uka har jeg gjort unna 22 km på 4 økter. Det er for lite. Jeg har funnet ut at å ligge på mellom 40 og 60 km på en uke, med varierende intensitet, fungerer best for meg. Det betyr daglige turer med Toyah på 5 km (jeg har en fast rute jeg går), i tillegg til utendørssykling og sykkel/elipse/tredemølle på Spenst Toten. Forrige uke klarte jeg 46 km, så jeg har egentlig ikke falt ut av treningsprogrammet. Denne uka kommer jeg ikke til å klare mer enn 35 km, for det har ingen hensikt å legge inn mye på én dag. Derfor blir det tur med Toyah, pluss en raskt sykkeløkt på 8 km, som virkelig får i gang blodpumpa.

Det andre jeg må gjøre er å innføre et strengt søvnregime. Jeg legger meg stort sett til samme tid hver kveld, mellom 23 og midnatt, men jeg vet at jeg ikke bør sovne senere enn 23. Med andre ord, jeg må legge meg ca 22, lese litt, og så sove. Det kommer til å skjære seg allerede i morgen, siden jeg har seinvakt og ikke er hjemme fra jobb før nærmere kl 23. Da tar det litt tid å «lande» etter en hektisk kveld. Det får jeg ikke gjort noe med. De andre dagene i uka kan jeg enkelt følge leggetider. Jeg passer på å ikke bli for kald når jeg sover, samtidig må jeg ha lavere temperatur på soverommet enn ellers i huset.

Det tredje punktet på lista er kosthold. Det er det jeg raskest faller ut av, fordi jeg ikke merker noen akutt effekt av å ikke spise riktig. Over tid vet jeg at riktig kosthold holder meg oppegående, og dårlig kosthold bidrar til at restitusjonsperiodene tar lengre tid enn nødvendig. Selv om jeg sjelden spiser veldig usunt spiser jeg feil for kroppen min. For eksempel har jeg spist en del glutenholdige ting denne uka, delvis fordi jeg er drittlei det glutenfrie knekkebrødet, og delvis fordi jeg ikke har orket å lage meg noe annet. Det er så lettvint å smøre seg en skive. Dette betyr at jeg må bruke energi på å bake et glutenfritt brød, eller lage noe annet jeg lettvint kan ta i hånda når jeg er sulten og ikke orker å kokkelere. En annen ting er at jeg har spist en del sukker, i form av sjokolade for det meste. Dette er fy-fy, men helt typisk når jeg er konstant trøtt og sliten. Og man skulle tro at jeg, med min utdannelse innen kosthold, lot det være, men nei… Akkurat på dette punktet er det bare å skjerpe seg, og ha gode alternativer for hånden, som usaltede nøtter eller grønnsaker og dip. Nei, det er ikke det samme som sjokolade, men det er noe å tygge på når jeg føler behov for det.

Selv om det er frustrerende å stadig lete etter løsninger og følge strenge regimer for å fungere i hverdagen er jeg i alle fall glad for at jeg ikke sliter veldig med smerter for tida. Jeg er stiv og støl, særlig om morgenen, men jeg kan fint trene og være i bevegelse. Nå har det vært opphold og fint vær noen dager også, og det er deilig å være utendørs igjen. Det var noen lange, regntunge uker som jeg følte meg ganske innesperret. Jeg har ingenting i mot å gå turer i duskregn, men de regnskurene som har kommet har jo vært mer som syndefloder. Nå begynner jeg faktisk å glede meg til det blir snø og jeg kan ta fram skiene igjen, men foreløpig holder jeg meg til beina og sykkelen i skogen, og min (fortsatt ganske) nye kjærlighet: elipsemaskinen.

Plan for dagen:

  • Tur med Toyah
  • Sykkeløkt
  • Husarbeid
  • Lage ukemenyer og handleliste
  • Spille på Xboxen med junior 😉

God søndag, folkens!

Reklamer

4 thoughts on “Søvnproblemer

    1. Takk! 🙂 Noen tanker om hva som forårsaker søvnproblemene er nok alltid nyttig, og for de fleste vil vel en regelmessig døgnrytme og fysisk aktivitet i alle fall bidra til bedring.

  1. Det er vanskelig å finne årsaken til søvnproblemer, men høres ut som du har en god oversikt over hva som forårsaker dine. Det er bra!

    Det er tøft mens det står på og ikke særlig greit å måtte ha så stort fokus på slike ting og måtte jobbe med det hele tiden. Jeg tar meg i å tenke at andre har det veldig enkelt som får til disse tingene helt av seg selv. Bare legge seg og så sove i timesvis helt til morgenen og så kunne gjøre alt de skal og samtidig være opplagte! Heldige mennesker.

    1. Enig, det må være veldig godt. 🙂 Men jeg tenker alle har sitt å stri med, og at jeg ikke har det verre enn andre. Og når man vet at man kan gjøre noe med problemet føles det i alle fall ikke håpløst. Selv om det var veldig vanskelig å stå opp i dag. 😉

Kommentarer er stengt.