Om Facebook, ærlighet og facetime

Vg skriver at mange unge mener det er viktigere å være oppdatert på Facebook enn å treffe venner irl (i det «virkelige» livet). I den anledning har de snakket med Thomas Moen, som er overrasket over resultatet, og som sporenstreks anbefaler sletting av venner. I tillegg vil han gjerne at alle skal være ærlige i statusoppdateringene sine, ellers skaper man jo falske relasjoner.

– Selv om man kan ha en dårlig morgen, så skriver man likevel på Facebook at man koser seg med deilig morgenkaffe og snart er klar for jobb, sier Moen.

Jeg vet ikke hvordan det er med Moen ute i det såkalte virkelige liv, men jeg filtrerer i alle fall hva jeg sier til hvem. Det er det også helt naturlig å gjøre på Facebook og andre sosiale nettsteder. I likhet med mange andre har jeg en blanding av familiære og profesjonelle relasjoner representert på vennelista mi, og det jeg kunne finne på å dele med en god venninne eller et familiemedlem passer ikke nødvendigvis som statusoppdateringer alle andre kan lese. I tillegg til dette ser jeg ingen grunn til å klage, hvis jeg heller kan skrive noe positivt. Et godt eksempel på «uærlig» statusoppdatering fra meg:

Ut på tur, aldri sur!

Sånt skriver jeg når motivasjonen for å gå ut i regnvær er på bånn, men jeg vet at jeg må. Det fungerer både som et spark i rumpa til meg selv, og kanskje en liten oppfordring til andre som er i samme situasjon som meg, som sitter og venter på at noen skal dytte dem over dørstokken. Hva jeg velger å skrive i statusoppdateringene kommer veldig an på hvilket fokus jeg selv ønsker å ha. Skaper det en falsk relasjon til Facebook-vennene mine? Jeg tro’kke det. Jeg velger å vise én side av meg selv, akkurat som jeg gjør når jeg treffer folk irl. Er jeg alltid blid og hyggelig, sånn kunder og kolleger på jobben kan få inntrykk av? Ikke akkurat. Skaper jeg en falsk relasjon til dem fordi jeg ikke viser mitt «sanne» jeg. Nei, det gjør jeg ikke.

I alle de årene jeg har vært på nett, og det begynner å bli noen, har enkelte folk alltid hatt et veldig klart skille mellom nettliv og real life. Jeg mener det er et oppkonstruert skille. Akkurat som irl skiller jeg mellom venner, bekjente og mer perifere relasjoner på nett. Hvilket forhold jeg har til dem baserer seg blant annet på hvor vi omgås på nett, hvilken tone vi har oss i mellom, og hvilke temaer vi snakker om. Hva jeg ønsker å dele med dem kommer an på hvilken relasjon vi har. Jeg har gode venner på nett som jeg aldri har møtt irl. Relasjonen blir ikke svakere av mangel på facetime, som det kalles. Det er ikke noe virkelig skille mellom nettliv og real life, for uansett hvor jeg er når jeg forholder meg til andre er jeg meg selv. Jeg kan vise forskjellige sider av meg selv til forskjellige folk, uten at det er å føre noen bak lyset.

Men når dette nå er sagt; jeg oppfordrer selvfølgelig alle til å ta daglige nettpauser med innslag av fysisk aktivtet! 😉

Advertisements

5 thoughts on “Om Facebook, ærlighet og facetime

  1. Jeg er så vidt innom facebook nå, har egentlig aldri brukt det mediet, og tror jeg heller vil foretrekke google+.
    Det vennehysteriet mange har, jeg skjønner ikke hvordan det kan være stas å si at man har 500 venner for eksempel? Det holder i lange baner med noen nære og få ekte venner, og så får resten være det de er: bekjente..

    1. Det er sant, jeg ser heller ikke noe status i mange venner på Facebook. Det er stor forskjell på hvordan folk bruker det også. Jeg har i overkant av 100 venner, og da er det en god blanding av irl-venner, familie, kolleger og andre jobbkontakter, og en del jeg kjenner fra sosiale medier. Folk jeg gjerne vil holde kontakten med. Andre jeg vet om har over 1000 venner på lista si, og liker det på den måten.

  2. Utrolig interessant innlegg, Kaffedamen.

    Jeg reagerte også da jeg leste uttalelsene om å «være ærlig i statusoppdateringer». Faktisk tror jeg det er helt normalt å skille mellom hva man deler med hvem – både på nett og IRL – ser ikke helt for meg at jeg skulle delt med alle jeg har lagt til som venner på FB (eller forsåvidt en bekjent jeg møter tilfeldig på gata) at jeg nettopp har hatt et angstanfall, at jeg er litt deprimert for tiden eller whatever etc.
    Uansett, nå prater jeg meg bort her – man er ikke «falsk» bare fordi man ikke er blodærlig i statusoppdateringene sine :o)
    Jeg deler nesten ingenting privat på FB-wall, men en del privat på blogg – og aller mest med gode venner. Både online og face-to-face.

    Supert innlegg, as per usual!

Kommentarer er stengt.