Fosterhjem for Dyrebeskyttelsen – Scott

For stund siden ble vi godkjent som fosterhjem for Dyrebeskyttelsen, og på fredag fikk vi vår første fosterkatt! Han heter Scott, er mellom 3 og 7 år (min vurdering er at han er nærmere 3), og kommer sannsynligvis fra et hus med veldig mange katter. Før han kom til oss var det noen andre som matet ham, men de bestemte seg for at det var på tide å avlive, derfor kontaktet veterinær Dyrebeskyttelsen, og de kontaktet igjen meg. Han ankom fredag kveld, og virket verken stresset eller urolig over ny bosituasjon. De dagene han har vært her har vi sett at han er veldig sosial og trygg, både i møte med folk og dyr. I utgangspunktet ville jeg holde ham adskilt fra mine katter de første dagene, men så fort på måten han var på at det ikke var nødvendig. Allerede lørdag fikk han treffe kattene våre, én og én først, deretter fikk alle ferdes fritt mellom rommene i andre etasje. Det gikk veldig fint. Selv Kitty oppførte seg sivilisert. Det er bare Dylan og Scott som ikke er helt på talefot, men det går seg nok fort til. De slåss ikke, bare ser litt stygt på hverandre.

På søndag lot jeg døra mellom første og andre etasje være åpen, sånn at han kunne komme ned om han ville, og det tok ikke lang tid før han var på stua med oss. Han er ikke overbegeistret for Toyah, men han er ikke skrekkslagen heller. Han lar henne snuse så vidt, og prøver ikke stikke av. Det er mulig han er vant med hunder fra før. Nå ferdes han fritt i hele huset med både Toyah og kattene, og han sover enten i juniors eller min seng om natta. Han er veldig opptatt av menneskemat, så jeg vil tro han har fått en del av det tidligere. Mine katter er ikke på langt nær så interesserte når vi finner oss mat. Han hadde til og med gnagd hull på brødposen i natt, selv om det alltid står kattemat tilgjengelig her.

Han er som sagt sosial, og veldig glad i kos. Han «snakker» litt, og liker å være der det skjer. Når han er sammen med de andre kattene og Toyah viser han helt klart sosiale antenner, og har et tydelig kroppsspråk. Det virker som han kommer overens med de fleste, uten å være en pushover. Han har egne meninger, og god selvtillit. Det er ingenting som tyder på at han har vært utsatt for mishandling eller noe annet traumatisk. Han er i det store og det hele en veldig flott katt, som fortjener et nytt hjem med gode utemuligheter. Jeg vil tro han kan passe inn i alle slags familier, enten det er småbarnsfamilie eller eldre mennesker eller noe i mellom. Han kan fint flytte inn i et hjem med andre dyr. Nå er han både sterilisert og chippet.

Det vil snart komme en annonse på finn.no, og interesserte kan ta kontakt med meg gjennom den. Dyrebeskyttelsen tar 400 kroner i omplasseringsgebyr, og jeg vil be alle som har tenkt å skaffe seg katt tenke nøye gjennom hva de går til før de bestemmer seg. Det er jeg som fostermor som godkjenner nye eiere, og jeg vil være sikker på at han kommer til et godt og varig hjem.

Scott
Advertisements

14 thoughts on “Fosterhjem for Dyrebeskyttelsen – Scott

  1. Da vi fikk vår hund, skulle vi bare passe henne noen uker i påvente av at noen fant et godt hjem til henne. Eieren hadde kommet til dyrlegen for å avlive henne og hun hadde valper i magen. Dyrlegen kotaktet dyrebeskyttelsen som kontaktet min daværende mann. Noen uker ble til 17 fine år 🙂

  2. Så utrolig søt! Du er så GOD, Kaffedamen, som tar deg av så mange dyr. Heldige er de!
    Jeg er fjernadoptivmamma til en katt… :o) og det er ikke like stas, men jeg får faktisk brev fra henne – med litt skriveleifer – to ganger i året. Adorable!

    Lykke til med nydelige Scott!

  3. Så fin denne bloggen var!
    Mandag måtte jeg ta en virkelig tøff avgjørelse,nemlig å avlive min kjære Tanja.Hun hadde langsomtvoksende livmorhalskreft i ca 1 1/2 år.De siste dagene fikk hun tiltagende problemer med å gå.Da vi var på veterinærkontrollen(oftest 1 gang per mnd etter at hun fikk kreft)mandag,ble det i tillegg oppdaget forkalkning i ryggen,vann i lungene og bilyd på hjertet.Da måtte jeg bare ta mitt livs vanskeligste avgjørelse,nemlig å la henne slippe.Jeg strøk henne rolig over pelsen og fortalte henne hvor glad jeg var i henne og at nå skulle alt bli bra(dette gjennom fortvilte tårer)helt til hjertet stoppet.Tanja var en omplasseringshund som kom til meg da hun var 7 mnd.Mye jobb fulgte med da hun hadde separasjonsangst og derfor trengte mere tid,men du for et resultat det ble!!Å la henne slippe nå var min kjærlighetsgave til henne i takknemlighet for 11år og 3 mndr med hengivenhet,glede og kjærlighet.

    1. Uff, så leit! Det er helt forferdelig når de blir så syke at det ikke er noe annet å gjøre enn å la dem slippe. Så flott at du kunne gi henne et langt og godt liv i alle fall!

  4. Hvordan blir en fosterhjem?

    Jeg har lest litt hos dyrebeskyttelsen, men finner ingen klare kriterier.

    Jeg har sendt dem en epost, men jeg tenke jeg skulle høre med deg også.

    1. Hei, kjempebra at du vil være fosterhjem! Du melder din interesse hos Dyrebeskyttelsen, og så tar de kontakt med deg for å avtale besøk. De vil gjerne se hvordan du bor, og «intervjue» deg før de godkjenner. 🙂 Lykke til med prosessen!

Kommentarer er stengt.