Jeg blir matt av kvinnedebatt

Nå som den internasjonale kvinnedagen er her igjen kravler troll og fanteri fram for å diskutere hvor jævlig late og selvopptatte norske kvinner er, og å påpeke at likestillingen har gått for langt på mange områder, og at damer må skjønne at sykepleiere ikke fortjener like høy lønn som andre med tilsvarende lang utdannelse i et mannsdominert yrke. Samtidig dukker noen særdeles svart/hvitt-tenkende ultrafeminister opp, og peker på at menn er kvinnehatere og idioter. Dette er kun en kort oppsummering av inntrykkene etter å ha lest et par kommentarfelt i dag, blant annet på Maddam.

Denne støyen fra ytterste fløy på hver side tar luven fra meg hvert eneste år. Jeg forstår nemlig ikke hvordan det er mulig å bli så unyansert i en debatt som i bunn og grunn handler om hele verdens befolkning. Enten du er kvinne eller mann, likestilling og likeverd er saker som betyr noe for deg og dine nærmeste, for lokalsamfunn og storsamfunn. Om du ikke evner å se behovet for kvinnesak i Norge kan du i det minste rett blikket litt forbi nesetippen din, og se hvordan kvinner behandles i andre deler av verden. Jeg minner om at 8. mars er den internasjonale kvinnedagen, og derfor nødvendigvis ikke må handle om hvorvidt norske kvinner bør ta til takke med at likestillingen har nådd så langt som den har. Med det sagt, jeg mener også at det må være mulig å ha minst to tanker i hodet samtidig, og både forbedre forholdene her hjemme og kjempe for kvinners rettigheter og sikkerhet i andre land.

Jeg har lagt merke til at enkelte tror at likestilling og likeverd er motsetninger. For eksempel med utsagn som «Jeg er for likeverd, ikke likestilling.» En liten oppklaring: likestilling betyr ikke at menn og kvinner skal bli like, men at de skal ha like rettigheter (og plikter). Hvordan kan man være i mot det? Hæ?

For min del er 8. mars en vanlig dag. Jeg jobber med eksamen, jeg skal på seinvakt, og jeg er lite happy for at jeg ikke får vært hjemme sammen med junior i kveld, men aksepterer at jeg har valgt en jobb der kveldsvakter er en del av pakka. For meg er dette en vanlig dag fordi noen har kjempet kampen for meg, og åpnet veien til utdannelse og jobb, valgfrihet og selvstendighet. I andre land består en vanlig dag av å frykte for sitt eget og barnas liv, fordi en militærmakt har funnet ut at voldtekt og vilkårlige drap er effektive våpen. Jeg klarer ikke engang å tenke meg hvordan det må være å leve under sånne forhold.


2 thoughts on “Jeg blir matt av kvinnedebatt

Kommentarer er stengt.