Hardt og langt – fra sofagris til Ironman

Det er en stund siden jeg leste denne boka, men anmeldelsen har sittet langt inne. Jeg skulle nemlig ønske at jeg kunne anbefale Hardt og langt – fra sofagris til Ironman til alle og enhver, spesielt til målgruppa «menn 35+», men det kan jeg altså ikke. I hvert fall ikke uten forbehold. Det er flere grunner til det, som jeg kommer nærmere inn på.

Først vil jeg si at jeg syns ideen bak boka er veldig god. Forfatteren, Arthur Asdal, har selv gått fra sofaen til triatlon, noe som er imponerende! At han vil dele sin erfaring og inspirere andre er helt supert! Han viser at det er fullt mulig å gå fra elendig form til tøff trening og konkurranse, og er et eksempel til etterfølgelse.

Forlaget skriver:

Dette er den perfekte treningsboken rettet mot menn 35 + skrevet av en forfatter med personlig erfaring som triatlonutøver de siste årene. Forfatteren begynte å trene fordi han innså at han hadde begynt å forfalle og ønsket å stoppe det. I boken viser han hvordan han trener, tenker, motiverer seg selv, hvordan han setter seg mål og oppnår resultater. Det handler om motivasjon og mesting, trening og helse. (Cappelen Damm)

Den personlige erfaringen er et godt utgangspunkt, og det er interessant å lese om forfatterens egen livsstilsendring og motivasjon, men språket er dessverre så dårlig at jeg ble distrahert av det. Teksten virker lite gjennomarbeidet, og inneholder plagsomt mange gjentakelser. I tillegg er lesbarheten dårlig, fordi teksten er trykket i nokså liten font og disponert i spalter. Dette gir sider med veldig tett tekst. Når man så setter inn fargerike faktabokser blir sluttresulatet svært rotete og slitsomt å lese, selv for en storleser som meg.

Boka inneholder altså ikke bare forfatterens personlige erfaringer, men også fakta om trening og konkurranse. Dette i seg selv er flott, men jeg savnet kildehenvisninger i teksten og under faktaboksene. Mitt inntrykk er at forfatteren prøver å formidle kunnskap med egne ord, uten at han klarte å overbevise meg som leser om at han er en troverdig kilde til dette. Da er det jo spesielt vittig at forlaget skriver om boka:

Forfatteren er herlig og troverdig entusiastisk, engasjert og utrolig motiverende og fremstår som tilnærmet normal i all sin treningsgalskap. Boken er så godt skrevet med snert og humor, og er så inspirerende at det skal godt gjøres ikke å ha lyst til å trene etter å ha lest boken! (Cappelen Damm)

Konklusjonen min kommer neppe som en overraskelse. Jeg skuffet over denne boka. Mest av alt fordi teksten virker så lite gjennomarbeidet. Det kunne gitt inntrykk av entusiasme fra forfatter og forlagets side, men dessverre virker det mer som hastverksarbeid.