Hysterisk trening og treningsavhengighet – pendelen svinger

De to siste dagene har Aftenposten publisert en artikkel om treningsavhengighet og en artikkel om hysterisk treningsopptatthet. Med seg som sannhetsvitne i artikkel nummer to har de Siri Marte Hollekim, tidligere toppidrettsutøver i judo og nå doktorgradsstipendiat ved CERG, NTNU. Hun mener at folk i større grad bør gå ut å leke med ungene sine enn å dra på treningssenter for å trene, og at medienes fokus på trening og sunnhet heller bidrar til dårlig samvittighet enn økt fysisk aktivitet i befolkningen. Det er vanskelig å være uenig i noe av dette, men jeg blir allikevel provosert.

– Bevegelse er viktig for folkehelsen. Men vi må ikke pålegge folk dårlig samvittighet. Litt er nok. Det er masse helse i litt.

Jeg er enig i at ikke alle trenger å være med i Birken, men det finnes da virkelig en mellomting. I fredagens artikkel om treningsavhengighet sto det at problemet gjelder ca 3-14% av de som trener. I følge Folkehelseinstituttet er det kun 20% av befolkningen som møter anbefalingene om 30 minutter fysisk aktivitet pr dag. Da er det ikke faren for treningsavhengighet som er skummelt, men inaktiviteten i befolkningen.  Hvorfor skal vi absolutt gjøre minst mulig? De aller, aller fleste kan prioritere bort tv-/pc-tid, og dermed både være sammen med familien og trene. Det er ikke treninga til folk som tar mest tid i hverdagen. Flertallet er jo ikke fysisk aktive i 30 minutter pr dag engang, og nå kunne vi nylig lese at 85% av Norges befolkning ikke får i seg fem om dagen. Og det er ikke fordi de ikke vet bedre, men fordi de ikke velger riktig når de er i butikken. Er det rart livsstilssykdommer og fedme er på frammarsj?

Hvis man snur tallene fra fredagens artikkel på hodet er 86-97% av de som trener ikke treningsavhengige, men trener fordi de har lyst, vil oppnå et mål, vil ta vare på helsa si, osv. Skal vi nå bikke over fra mas om trening og kosthold i mediene til mas om at «du må være forsiktig så du ikke trener for mye»? Hva er for mye for den enkelte? Man kan ha prestasjonsmål med treninga og legge ned timer og arbeid i dette uten å være toppidrettsutøver og uten å være treningsavhengig. Dette klarer de fleste stort sett å styre selv. De som ikke klarer det må få hjelp selvsagt, men at en bitteliten andel av de som trener blir treningsavhengige betyr ikke at den 80-prosenten av befolkningen som allerede er inaktiv må passe seg for ikke å bli rammet av det samme. De må passe seg for diabetes, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser og flere former for kreft.

Jeg er ingen tilhenger av medienes fokus på trening og kosthold, og jeg driter regelrett i hvordan Tone Damli Aaberge får seg sprettrumpe, men jeg er opptatt av at vi må slutte å tenke at vi har så dårlig tid at vi ikke har tid til å ta vare på oss selv eller lære ungene våre at det er mer enn greit å bli sliten. Dagens 15-åringer er mindre aktive enn dagens 70-åringer, folkens. Det MÅ da ringe en bjelle? Det er et enkelt regnestykke: Hvor mange timer i uka bruker du foran en skjerm på fritida? Bruk én av disse timene hver dag til variert fysisk aktivitet, og du har forbedret deg en million ganger. Nei, man trenger ikke kalle det trening, man trenger ikke dra på treningssenteret, men man trenger faktisk å bevege seg. Kroppen er skapt for bevegelse. Dette handler ikke om å gi noen dårlig samvittighet, den påfører man seg faktisk selv når man vet at man burde men ikke gjør det allikevel. Det handler om helsa di, om barna dine, om framtida, og om samfunnet. Tenk på det: én time mindre foran skjermen pr dag, én time mer fysisk aktivitet. Det er vel ikke noe stort offer?

PS. Torsdag 10. mai er Verdens aktivitetsdag. Du kan finne arrangementer i ditt lokalmiljø og bli med på markeringen.

 


4 thoughts on “Hysterisk trening og treningsavhengighet – pendelen svinger

  1. Bare ordet «trening» følges av et tungt sukk for mange, så jeg tror at dem som snakker om trening i media bør tenke seg om. Slik trening ofte formidles kan det skape mer avstand enn lyst, tror jeg.

  2. Flott innlegg!

    Verdens aktivitetsdag? Dattera mi skal på orientering, sønnen på volleyball, jeg går langtur med bikkja i morra – flaks at det var den dagen vi var aktive på da 😉

  3. Bra skrevet! Selv legger jeg nok merke til de som er i kategorien «hysterisk treningsavhengig» og jeg innrømmer at jeg blir kvalm når trening får så stor plass i livene til enkelte at de ikke har tid til å se ungene sine mer enn 2t i uka osv. På den annen side er jeg også selv i kategorien som «ikke legger meg alt for mye opp i andres liv men heller forsøker å feie for min egen dør» så…. jeg kan således ikke annet enn å holde kjeft! For folk må jo selv velge hvordan de vil leve livene sine…. jeg skal jo ikke påstå at min måte å leve på er fasiten for alle liksom. Og i tillegg, hvis ingen skal åpne kjeften og ikke bry seg med hvordan andre lever livene sine så blir det jo heller ingen debatt… 😉 Jeg synes likevel du har helt rett i at fokus og debatten heller burde være rettet mot den andre enden av skalaen: innaktiviteten som er i ferd med å sykeliggjøre populasjonen!!

Kommentarer er stengt.