Reisebrev 5: Transportetappe

Vi startet dagen rolig, med frokost på hotellet og utsjekk rundt klokka 11.30. Jeg liker ikke å stresse i ferien (eller noensinne egentlig), og vi hadde derfor ingen voldsomme planer for den siste dagen i Göteborg. Bussen til Trollhättan gikk ikke før kl 16, så vi rakk masse shopping, god lunsj, og å komme oss til riktig del av bussterminalen i god tid. Et stykke ut i bussturen begynte sjåføren plutselig å snakke om hva vi måtte gjøre hvis det bryter ut brann på bussen. Det ble litt nervøs latter, siden denne informasjonen kom helt ut av det blå. Ca 10 minutter etter at han hadde lagt fra seg mikrofonen kom han tydeligvis på at mange kunne bli nervøse av det han hadde sagt (eller kanskje mer måten han sa det på), og la til at bussen har automatisk brannslukker. Pussig skrue.

I Trollhättan var vi blant de aller første som kom fram til toget, og vi satte oss godt til rette med godis og laptop. Junior spilte Minecraft, mens jeg prøvde å ignorere damene bak meg, som klaget over romfolk og kriminelle utlendinger. Senere kranglet de med konduktøren fordi NSBs togbilletter er så dyre, og at reisen deres hadde tatt lang tid, og bil hadde vært mye enklere og billigere og blablabla. Stakkars konduktør. Hvis damene hadde gjort som meg, planlagt turen sin, kunne de reist strekningen for 199 kroner.

Vi hoppet av i Halden, der mamma hentet oss, og tilbrakte kvelden med henne og mannen hennes. Det ble hjemmelaget pizza, vin og OL. En hyggelig avslutning på ferien vår! Turen har vært veldig avslappende og fin. Det er fint å reise med junior, for han er like laidback som meg. Han likte også Göteborg, og vi tar nok en svipptur dit igjen.

Om et par timer vender vi nesa hjemover, og jeg gleder meg til å komme hjem til dyra våre, senga mi og alle rutiner rundt kosthold og trening. Disse dagene med ferie har jeg tatt helt fri fra både trening og diett, og selv om det har vært godt er det tross alt bedre med de vanlige rutinene.

Advertisements

4 thoughts on “Reisebrev 5: Transportetappe

  1. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde hatt akkurat den riktige replikken til slike damer som dem du beskriver. En iskald, høflig en man kunne avlevert i det man går av toget. Men jeg kommer som regel på hva man kunne ha sagt når det er altfor seint. Og jeg hadde vel uansett valgt å tie stille. Noen ganger passer jeg bare på å være overstrømmende hyggelig og positiv mot konduktører eller kassadamer eller kelnere som har fått surmavede kommentarer fra andre.

    1. Ja, jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å være så sur og negativ. Men det er jo også noen som ser det nødvendig å klage på hver minste lille ting. Det har jeg sett mange eksempler på gjennom mange år i forskjellige serviceyrker. 😉

Kommentarer er stengt.