Filmanmeldelse: Haywire

Fra baksiden av coveret:

Mallory Kane er født, oppvokst og trent i CIAs innerste og mest hardtslående eliteenhet. Hun gjennomfører de skitneste jobber, overlever de farligste oppdrag og nedkjemper de mest brutale bad guys. Inntil hun en dag står overfor den verste fiende av alle: CIA selv! Forrådt av sine nærmeste starter Mallory en hektisk kamp for å avsløre konspirasjonen, finne bakmennene… og overleve lenge nok til å få sin søte hevn!

Ok, tenke jeg da jeg plukket opp denne på Platekompaniet, dette høres ut som Jason Bourne med kvinnelig hovedperson! Og så lot jeg meg lure av navn som Steven Soderbergh, Michael Douglas, Antonio Banderas, Bill Paxton, Michael Fassbender og Ewan McGregor.

Mallory Kane spilles av Gina Carano, som jeg ikke har sett noe til før, og forhåpentligvis ikke får se i en ledende rolle igjen. Vi følger karakteren hennes gjennom filmen og vanskelighetene, men siden hun verken har karisma eller evne til å framføre troverdig dialog blir vi aldri engasjert. Filmen starter med en scene i en kafé, der vår heltinne treffer en tidligere kollega, spilt av Caranos like ukarismatiske kollega, Channing Tatum, og den elendige dialogen og manglende kjemien mellom dem setter standard for resten av filmen. Selv Michael Fassbender virker kjedelig når han gjør sitt inntog. De eneste glimtene av interessant dialog får vi når Michael Douglas og Antonio Banderas har noen få scener sammen. Ewan McGregor spiller Kanes eks-kjæreste og sjef, en stakkarslig mann som vi på ingen måte kan tro har den stillingen han har.

Hva tanken bak denne filmen var er litt vanskelig å si, men den minner meg om noe jeg leste i en bok engang, om hvordan filmstudioene noen ganger velger å løfte fram enkelte skuespillere ved hjelp av en stjernespekket film. For eksempel fordi de har de riktige kontaktene. Eksemplet i boka gjaldt Gwyneth Paltrow, men jeg husker ikke hvilken film det var snakk om. Uansett, Carano kan umulig ha landet denne rollen på grunn av skuespillerprestasjoner. Kanskje er det hennes bakgrunn i kampsport som har hjulpet henne? Mallory Kane havner stadig i slåsskamp med menn, også de trent av CIA eller MI6 eller lignende organisasjoner, men Mallory tar dem, vettu. Jeg liker filmer med action, heftige kampscener og kvinnelige helter. Men de må være troverdige og engasjerende. I denne filmen er ikke kampscenene interessante heller, fordi det er gitt hva utfallet skal være. Soderbergh har tydeligvis valgt å gjøre dem mer dempet enn i andre lignende filmer, altså ingen store lydeffekter rundt slag og spark. Det bør kanskje berømmes. Det er ingen voldsforherligelse her, bare «nødvendig» slåssing.

Jeg tror dette kunne vært en spennende film med de rette folka i alle ledende roller. Dessverre er den kjedelig, og helt unødvendig å kaste bort 89 minutter på.

Haywire på imdb.com.

 

 

 

Reklamer