Flink pike skifter kurs

Det er på tide å stikke fingeren i jorda og kjenne etter om jeg virkelig har det bra. På mange plan har jeg det: jobben, hjemmet, junior, dyrene. Alt dette er bra. Men inni meg er det mange ting som har stort forbedringspotensiale. Tanke- og handlingsmønstre som har ligget der i årevis og stukket kjepper i hjulene for meg. Forsvarsmekanismer som virker mer som fangehull enn forsvarsverker.

Og så det jævla flink pike-syndromet.

Blue-sky Thinking
Photo by dandy_fsj

Jeg skal ikke legge ut om alle mine indre demoner, bare fortelle at jeg nå er bevisst og jobber med saken. Det er en prosess og jeg forventer ikke store endringer på kort tid. Jeg vil først og fremst finne tilbake til de tingene som alltid har gitt med ro og glede:

  • litteratur, film, musikk
  • skriving
  • lange, målløse turer i skogen
  • venner og familie

For å oppnå dette må jeg endre et par ting i hverdagen min:

  • skille jobb og fritid, sette grenser for meg selv
  • rulle inn forventningene til hvordan huset bør se ut før jeg kan invitere folk på besøk (innse at jeg aldri kommer til å være den som har det ryddigst og at det er greit)
  • stykke opp skjermtiden

Det aller viktigste er allikevel å fortelle meg selv hele tiden at jeg fortjener å ha det bra.

Og gråte.

Jeg er overbevist om at jeg ville hatt færre plager med fibromyalgien dersom jeg gråt litt innimellom, med andre ord slapp til følelsene mine. Jeg er flink til å smile og le, men alt som er vondt holder jeg godt på avstand. Hele tiden. Flinke piker gråter ikke.

Advertisements

2 thoughts on “Flink pike skifter kurs

Kommentarer er stengt.