En sånn dag

Det er en sånn dag. En sånn uke.
Energien og overskuddet etter ferien har fordampet, smertene er på plass, venninnebesøk må vike for alenetid i sofaen, og lyden av junior som skravler fornøyd med kompiser på Skype skjærer gjennom hele kroppen min. Realitetene kjører dampveivals over følelsene og identiten min, og sorg og sinne får gode levekår.

Dagens to do: fylle ut og sende søknad om hjemmehjelp.
Dagens to do: fylle ut og sende søknad om hjemmehjelp.

Det er sånn det er akkurat nå. Jeg prøver å ikke synke ned i gjørma, men godta at sånne dager fortsatt vil komme mens jeg finner ut av hva som funker for meg. Hvor mye jeg kan jobbe, hva slags behandling jeg må ha, hva slags oppfølging og hjelp jeg trenger i hjemmet, osv. Det svir noe jævlig i stoltheten.

 


4 thoughts on “En sånn dag

  1. Ønsker deg bedre dager snart 🙂
    Noen ganger er det vel slik at vi trenger hjelp. Har selv hatt BPA i snart tre år og prøver å være glad og takknemlig for at jeg faktisk får hjelp når jeg trenger det. Men det skal bli utrolig godt å klare seg selv igjen – en dag…

    1. Tusen takk, og beklager sent svar!
      Ja, det er godt å vite at man kan få hjelp, men det er en prosess å godta at man er på en sånn plass i livet. Ønsker deg lykke til!

Kommentarer er stengt.