Tida

LilleLabyrint skriver nydelig og tankevekkende om tid.

Jeg skulle ønske noen kunne stoppe tiden litt, og gjøre den sakte. Gjøre tiden langsom, og lage alle vakre øyeblikk enda lengre. Flere øyeblikk. La de vare lenge. Slik at denne siste tiden skal bli god. For det er tid. Det er fortsatt tid som skal fylles og nytes. Det skal smiles og klemmes. Det er tid til å være sammen.

For noen tar tida slutt altfor tidlig. Det føles urettferdig og grusomt. Det setter ting i perspektiv, og burde hjelpe oss å utnytte den tida vi faktisk har til rådighet.

Jeg har tenkt mye på tid selv de siste dagene. Det gikk plutselig opp for meg at det er 3 år til junior begynner på videregående. 3 år! Barndomstida hans er slutt. Han er ungdom nå. Samtidig som tida hans har gått har min også det. Så mye tid som har gått med til ingenting, som LilleLabyrint skriver, og så mye som har gått med til bekymringer og problemer med NAV og økonomi. Vi kan vel alle føle at vi ikke har brukt tida godt hvis vi tenker tilbake. Hadde jeg vært frisk er det ikke sikkert at jeg hadde utnyttet tida noe bedre. Det får jeg aldri vite. Men innlegget til LilleLabyrint snudde i hvert fall om på noe i hodet mitt, for jeg følte meg bitter over alle årene som har gått med til sykdom, og jeg har hatt mange tunge tanker om at jeg ikke har hatt mulighet til å være den mammaen jeg gjerne skulle vært.

Det er fortsatt tid.

Selv om jeg er syk har jeg tatt noen gode grep. Både før og nå. Selv om jeg har brukt nesten alle kreftene mine på å niholde på arbeidslivet gjennom barndommen til junior klarte jeg å sette resten av kreftene inn på det han trengte. Vi hadde fine dager, uker, måneder og år i Oslo også, selv om det er lettere å huske mørket. Etter at vi flyttet ut på bygda har alt gått i riktig retning, livet har blitt bedre for oss begge. Men tida går fort, og endringer skjer sakte.

Innlegget til LilleLabyrint fikk meg til å snu meg vekk fra bitterheten til å tenke: hvordan kan jeg utnytte tida jeg faktisk har? Hva vil jeg bruke tid og energi på? For det er fortsatt tid, og det er en kapital vi må forvalte på best mulig måte.