3 bokanbefalinger

Den siste måneden har jeg lest tre bøker jeg gjerne vil anbefale.

ocean end of laneThe Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman.
I et typisk gaimansk univers, der virkelighet og fantasi går hånd i hånd, blir jeg som leser hensatt til en tid der hver nye bok var en åpenbaring, og lesing var det beste jeg visste fordi det alltid var noe overraskende og spennende på neste side. Dette er et eventyr for voksne som husker hvordan det var å lese bøker som barn.

It was only a duckpond, out at the back of the farm. It wasn’t very big.
Lettie Hempstock said it was an ocean, but I knew that was silly. She said they’d come here across the ocean from the old country.
Her mother said Lettie didn’t remember properly, and it was a long time ago, and anyway, the old country had sunk.
Old Mrs Hempstock, Lettie’s grandmother, said they were both wrong, and that the place that had sunk wasn’t the really old country. She said she could remember the really old country.
She said the really old country had blown up.

CuckoosCallingCoverThe Cuckoo’s Calling av Robert Galbraith (aka J. K. Rowling)
Dette er krimdebuten til J. K. Rowling, som hun skrev under pseudonym. En klassisk who dunnit-forelling, med et sterkt persongalleri, nydelig språk og et plot som ikke er åpenbart eller blir avslørt for tidlig. Hovedpersonen, privatdetektiv Strike, får vi heldigvis treffe i minst én bok til, og jammen ryktes det om tv-serie. I denne første boka etterforsker Strike det mer eller mindre åpenbare selvmordet til en ung, bipolar supermodell etter at hennes adoptivbror har hyret ham inn for å bevise hun ble myrdet.

Hope, so briefly re-erected at the news that he might have a client, fell slowly forwards like a granite tombstone and landed with an agonising blow in Strike’s gut. The man sitting opposite him was delusional, if not actually unhinged. It was an impossibility akin to two identical snowflakes that this whey-faced, leporine man could have sprung from the same genetic pool as the bronze-skinned, colt-limbed, diamond-cut beaty that had beed Lula Landry.

StålStål av Silvia Avallone
Oversatt av Astrid Nordang
I denne råsterke romandebuten av italienske Silvia Avallone fortelles historien til de to bestevenninnene Anna og Francesca, som står midt mellom barndom og ungdom i et fattig industriby litt nord for Roma. Forfatteren beskriver jentenes store følelser:  forelskelse, seksualitet, sjalusi, framtidsdrømmer, samtidig som bildet av oppveksten deres i et lite samfunn og hver deres dysfunksjonelle familie hele tiden er et grelt bakteppe.

De fire ungdommene skjøt gnister bortover strandpromenaden. Retning: ut av Piombino. På denne tiden av døgnet da mødrene var hjemme, fedrene på jobb og de jevnaldrende nede på stranden. Anna og Francesca så veien fortape seg mellom åssidene, der eiketrærne sto tett, og Lucchinis fabrikkpiper. Fabrikken la beslag på himmelen. Men de lo stille for seg selv. De kjente seg mektige der de satt med armene rundt to dødskjekke gutter.