Bør, må, lystbetonte aktiviteter og mestringsfølelse

Én av behandlingstiltakene jeg går på for tiden er ukentlige samtaler med psykolog. Det er veldig nyttig i prosessen for å akseptere sykdom og begrensninger som følge av sykdom, spesielt når man, som meg, helst vil overse eller overstyre disse begrensningene.

* Jeg har fått hjelp til å forstå at det ikke er verdens undergang at jeg må slutte å jobbe i noen måneder for å konsentrere meg om behandling og opptrening, men at det faktisk både er helt nødvendig for meg personlig og for mulighetene mine for å jobbe noe som helst i årene framover.
* Jeg har også fått hjelp til å begynne å akseptere tanken på at jeg neppe kommer til å jobbe 100% igjen.
* Men det viktigste er kanskje at jeg har fått hjelp til å forstå at det ikke er feil av meg å prioritere helsa mi, familien min og den private delen av livet mitt (altså den som ikke er knyttet til jobb).

Det er fortsatt en lang, lang vei å gå, men jeg har i hvert fall kommet inn på den riktige veien nå, føler jeg. Tidligere gikk jeg vel mer eller mindre i ring, og kom meg ikke framover. Det er mange tankemønstre som må endres, mye jeg må være bevisst på som ellers «bare er sånn», og jeg må aktivt endre både meg selv og livet mitt.

Forrige time snakket vi om at jeg nå skal ha Nei som autosvar i stedet for Ja. Under samme fane kommer også det å prioritere lystbetonte aktiviteter i stedet for plikt. Jeg nevnte at jeg har bittesmå mål for dagen på fridagene mine, som å sette på en maskin med klesvask og en maskin med oppvask. Det er ingen krise om jeg ikke får det til, men jeg vil gjerne ha noe å strekke meg etter. Da sa psykologen bare: «Lystbetont?» Og det er det jo egentlig ikke, men samtidig handler det om mestringsfølelse, og det er lystbetont å oppnå det i løpet av dagen. Dermed begynte jeg å tenke.

Er det egentlig sånn at alt man bør og må kun er plikt, og at man ikke kan kalle det lystbetont? Jeg er jo uansett hjemme, og de aller fleste dager klarer jeg ikke å dra ut på noe. Kanskje bare på butikken en tur. Det er langt fra alle dager jeg klarer dette med oppvask og klesvask også. Jeg syns at det å klare litt småtteri hjemme er lystbetont, så lenge jeg ikke føler at det er en byrde som henger over meg. Det er mer sånn «hvis jeg klarer det er det supert, og hvis ikke kan det vente til en annen dag». Jeg skjønner jo at psykologen mener aktiviteter som gir meg noe positivt, litt påfyll, men jeg føler virkelig at jeg får det når jeg oppnår mestringsfølelse av sånne småting hjemme. Hadde jeg fått velge hadde jeg heller vært på tur i skogen med bikkja i noen timer, men når det ikke er et alternativ prøver jeg å hanke inn det jeg kan av godfølelse hjemme.

Kanskje jeg er litt rar?

Og ja, ut fra dette innlegget kan dere se for dere tilstanden i huset mitt. Det er ikke et vakkert syn. Jeg venter fortsatt på svar fra hjemmetjenesten om praktisk bistand i hjemmet. Det er helt klart at jeg hadde slappet av mer hvis det ikke så bomba ut her, men samtidig klarer jeg å la være å stresse med det. Akkurat nå har jeg ikke mulighet til å ordne opp selv, men jeg gjør den innsatsen jeg kan og er fornøyd med det.

 


6 thoughts on “Bør, må, lystbetonte aktiviteter og mestringsfølelse

  1. I min verden er du ikke rar i det hele tatt! I så fall er jeg også rar 😉

    Det er utrolig mye mestringsfølelse – og den er absolutt lystbetont- i å klare selv! Jeg er ofte skikkelig høyt oppe for tiden fordi jeg kan smøre mat selv, vaske mitt eget hår og gjøre litt småpusk i huset enkelte dager 🙂 Nå er det ikke sånn at hele oppetiden min (4 timer og 10 min pr dag) er fyllt med sånne mestringsting for det hadde jeg ikke klart, jeg gjør andre lystbetonte ting også. En balanse her er greit 😉

    Håper det ordner seg med hjelp i huset for deg 🙂

    1. Ja, man må jo fordele tiden på flere ting. Godt å se at jeg ikke er alene om å føle at sånne oppgaver også kan være lystbetonte. 🙂

      Takk, jeg skal purre på dem til uka.

  2. Jeg synes spesielt det å klare å lage meg mat selv er noe som gir meg veldig mestringsfølelse, mens det sikkert er først og fremst plikt for andre. Men når man har så mye tid bak seg med lettvinte løsninger fordi annet ikke var mulig, da er det å kunne planlegge, handle og lage mat selv en gang i blant en herlig luksus. 🙂

  3. Må først og fremst skryte av bloggen din. 🙂 Oppdaget deg i dag og fant ut at dette var interessant lesning. Du skriver så utrolig bra og beskrivende om hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om smerter og mestring i hverdagen. Er i samme situasjon som deg og prøver nå å finne ut av hvordan jeg best mulig kan leve med diagnosen og sykdommen min framover. Har innsett jeg at jeg ikke kan jobbe 100% lenger. Har vært i full jobb og alltid gitt full gass inntil det siste året. Prøver nå å tenke igjennom hva jeg virkelig vil bruke tiden min på framover, både jobbmessig og på fritiden. Jeg har innsett at det blir utrolig viktig for familien min og meg, å prioritere hva jeg egentlig vil og hva jeg kan klare å holde på med i fremtiden. Blir nok endel prøving og feiling, regner jeg med. 🙂 Prøver å ikke tenke for mye sykdom selvom det er vanskelig når man merker at smertene «river» i kroppen, men heller prøve å tenke at det egentlig åpner seg nye muligheter for meg. Prøver å tenke at jeg bare må leve litt annerledes enn før:-) Det er viktig å kjenne på de tingene man mestrer i hverdagen og kanskje bare nyte litt at man klarte litt mer i dag enn i går. Er glad for at jeg fant bloggen din i dag og gleder meg til å følge deg videre 🙂

    1. Hei, velkommen hit! Hyggelig med så fin tilbakemelding!
      Leit å høre at vi er i samme båt. Det høres ut som du har gjort deg mange bra tanker rundt prioriteringer og aksept. Håper vi kan følge hverandre på veien. 🙂

Kommentarer er stengt.