I går var jeg sykepleier

Tigern til vanlig
Tigern til vanlig

Eller dyrepleier da. Tigern, som normalt sett lever opp til navnet sitt, reiste seg ikke fra plassen sin i sofaen da jeg sto opp om morgenen. Han er et matvrak av dimensjoner til vanlig, så dette var første symptom på at noe var galt. Han ble liggende på samme plass i de tre timene jeg var hjemme før jeg skulle på terapiridning. Da jeg kom hjem, 4 timer senere, lå han fortsatt på samme plassen. Han var apatisk, dyttet ikke hodet mot hånda for mer kos, var ikke interessert i verken mat eller drikke. Jeg kjente og klemte på ham, men ingenting vekket spesielle reaksjoner.

En halvtime senere ringte jeg veterinæren vår på Gjøvik. De kunne ikke ta i mot ham, for veterinæren var på vei hjem. De anbefalte veterinær nr 2. De hadde heller ikke mulighet. Jeg ringte Lillehammer Dyreklinikk, som jeg har erfaring med som fosterhjem for Dyrebeskyttelsen på Lillehammer. Jeg fikk en time hos dem like etterpå, men hadde ikke mulighet til å komme meg dit. Hun jeg snakket med i telefonen tok notater, og sa at veterinær ville ringe meg senere.

I mellomtiden hadde jeg fått i Tigern litt vann fra en tunfiskboks (nam-nam), og noen få biter tunfisk. Igjen, han er normalt et matvrak som til vanlig spiser både sin egen og de andres tunfisk om han får sjansen. Nå knuppet han bare så vidt i maten, og var veldig slapp. Jeg reiste ham opp og kjente på bakre del av magen hans, og han hveste litt. Ellers ingen reaksjon. Jeg satte ham ut på gulvet, og han gikk noen skritt før han satte seg ned. Deretter tasset han tilbake til sofaen og la seg på samme plass.

Ut på ettermiddagen, sånn i 17-tiden, ringte veterinæren fra Lillehammer meg. Jeg fortalte om symptomene og hva jeg hadde gjort så langt, og hun rådet meg til å få i ham bra med væske, minst 1-2 dl i løpet av et døgn, og gjerne noen biter mat også. Katter får visstnok raskt veldig lavt blodsukker om de ikke spiser og drikker, og det i seg selv fører jo til slapphet. Det var viktig å følge med på om han gikk på do, for symptomene kunne tyde på problemer med urinveiene, selv om hun sa at de sjelden ser de i så unge katter. Det kunne også være forstoppelse, og da måtte jeg i så fall få ham til å være litt aktivt for å få i gang systemene. Symptomene var noe vage, så det kunne være så mangt, men hvis han skulle bli verre på noe tidspunkt måtte jeg ringe Mjøsvakta.

Jeg puslet med ham resten av kvelden, fikk i ham mer tunfiskvann og tunfiskbiter, satte ham ut på gulvet, langt fra sofaen, og fikk han til å rusle litt rundt. Han gikk ganske snart på do, og jeg kunne med lettelse se at det ikke var noe med urinveiene i hvert fall. Det var det skumleste som kunne forårsaket symptomene, mente veterinæren, for det kunne i verste fall lede til urin i blodet og deretter død.

Han virket noe kvikkere etter hvert som han fikk i seg mer mat og drikker, og han ruslet litt mer rundt på eget initiativ, men han var langt fra seg selv. Da jeg gikk og la meg lå han på den faste plassen i sofaen. Jeg sov med døra til soverommet åpen i tilfelle han ville komme og legge seg der.

Tigern frisk
Tigern i dag

Da jeg våknet i dag tidlig lå han ved siden av meg, og han satte seg opp med en gang han merket at jeg var våken. Da jeg sto opp hoppet han raskt ned fra senga og løp med løftet hale mot matskålene. Han gaflet i seg da jeg fikk fylt på, og han strenet rett mot døra for å gå ut da han var ferdig med å spise, akkurat slik han pleier. Da kunne jeg se at han var frisk igjen! Han får riktig nok ikke lov til å gå ut før jeg har sett ham an utover dagen, men så langt ser han frisk og rask ut.

Jeg syns jeg fikk enestående god hjelp hos Lillehammer Dyreklinikk, og ble veldig beroliget av å få råd om hva jeg kunne gjøre selv, og hvilke tegn jeg skulle se etter for å vite at jeg virkelig måtte ha veterinærhjelp. Jeg snakket med veterinæren i ca 10 minutter, og hun virket oppriktig opptatt av at Tigern skulle ha det bra.