Kaffedamen er tilbake!

Det er godt over 2 år siden denne bloggen var aktiv. Mye har skjedd i mellomtiden! Nå har jeg av forskjellige årsaker, som jeg kommer inn på senere, bestemt meg for å blogge igjen. So, here we go!

Hva har skjedd?

Da jeg sluttet å skrive her i 2014 flyttet jeg over til treningforlivet.no. Jeg hadde et stort håp og ønske om at helsa mi skulle tåle jobb hjemmefra og i nærmiljøet. Dessverre har formen min gått rett til bunns igjen, og jeg er per i dag sykmeldt 80%.

I 2014 og 2015 brukte jeg masse energi på å få Trening for livet opp å stå, og jobbet aller mest med kunder på Snertingdal Trimsenter. Jeg utarbeidet et eget livsstilskurs, i tillegg til å ha individuelle kunder og enkelte styrketimer. Selv om jeg elsket (og elsker) jobben tålte ikke kroppen påkjenningen, og jeg måtte etter hvert innse det. Jeg følte at jeg var tilbake på null, men det stemmer jo ikke helt. Jeg har lært utrolig mye, både om meg selv og jobben, og det tar jeg med videre.

Andre viktige ting som har skjedd:

  • Jeg avsluttet «samarbeidet» med NAV Gjøvik høsten 2014 etter veldig dårlig behandling der, og gikk uten stønader fram til… Vel, jeg har ikke fått sykepenger ennå.
  • Vi har fått to nye hunder!
  • Sønnen min er ferdig med grunnskolen og har begynt på videregående
  • Vi har flyttet fra Snertingdal til Moelv
  • Jeg har byttet fastlege
  • Jeg har vært på smerteklinikk på Ottestad og Oppfølgingsenheten Frisk

Hva skjer framover?

Neste helg skal jeg på Friskfokusert mestringskurs i regi Norsk Revmatikerforbund avd. Hedmark. I oktober starter jeg på Kroppskunnskaping, et opplegg for langvarige/kronisk syke. Jeg venter også på svar fra en nevropsykolog om behandling.

Hverdag med fibromyalgi

Dagene min går med til å veksle mellom aktivitet og hvile. Jeg er på et frustrerende dårlig nivå, men jeg er allikevel bedre enn for et halvt år siden. Det har betydd mye for meg bo mer sentralt. En periode trengte jeg å bo på bygda og være vekk fra alt, men etter hvert som formen ble dårligere ble det veldig tungvint. Det er fortsatt kort vei til turstier, og i den grad jeg kommer meg ut på tur ligger alt til rette for det.

Målet mitt er selvsagt å bli bedre. Fastlegen min sier vi må «skynde oss langsomt» og «ha tålmodighet». Hun ser for seg at jeg er veldig mye bedre om 5 år, dersom vi får til behandlinger og oppfølginger fra NAV som vi begge ønsker. Jeg vet jeg må være tålmodig, at det er to steg fram og ett tilbake hele tiden med denne diagnosen. Det er frustrerende, men jeg aksepterer at det er sånn. Jeg vet av erfaring at jeg kan bli bedre, og jeg vet av erfaring (sånn ca) hva som har skjedd når jeg har blitt dårligere igjen også.

Hva kan du forvente å lese om her?

  • Fibromyalgi og livet med kroniske smerter
  • Hunder og katter
  • Fysisk aktivitet og trening
  • Bøker, filmer, spill og annen underholdning
  • Litt av hvert annet jeg har på hjertet
Reklamer