Fysisk aktivitet i september

Aktivitet og framdrift

So far, so good!

Da jeg var på Friskfokusert mestringskurs i midten av september fikk jeg den lille dytten (motivasjonen) jeg trengte for å komme i gang med aktivitetsplanen min. Siden da har jeg økt aktiviteten jevnt og trutt. Smertene og utmattelsen er fortsatt fremtredende, men jeg føler at jeg får litt mer ut av livet. «Treningen» min består så langt av korte turer med hundene og plenklipp, og jeg har så vidt kommet i gang med ridning. På noen av turene har jeg hatt med venner, noe som er veldig hyggelig og ekstra motiverende.

Utfordringer i hverdagen

Når man lever med kroniske smerter og utmattelse kan man fort bli redd for å trigge mer smerte og utmattelse. Det er stadig en balansegang mellom aktivitet og hvile. For min del handler mye av denne aktivitetsplanen om å finne ut på nytt hvor grensene mine går. Nå har vi hatt fint vær over lengre tid, noe som bidrar til at formen min er bedre. Jeg har derfor kunnet presse meg mer enn ellers. Det gjør forhåpentligvis at jeg kommer inn i den gode sirkelen med aktivitet -> hvile -> bedring, og ut av den onde sirkelen inaktivitet -> hvile -> forverring.

Den fysiske aktiviteten i seg selv er ganske enkel å få til. Den er lystbetont. Utfordringen er å ikke bare gå en tur på 15-30 minutter, for så å sitte/ligge resten av dagen. Samtidig må jeg finne balansen mellom nok aktivitet og nok hvile. De siste par ukene har jeg vært med sosial med venner, feiret bursdag, vært på «shopping» og på kino. Det høres kanskje ikke ut som mye, men for meg er det en stor forandring. Heldigvis har jeg opplevd at disse aktiviteten ikke gir voldsom nedetid i etterkant, og at tiden jeg har satt av til hvile fungerer godt. Jeg samler på disse gode opplevelsene, både å kunne være sosial og å føle at jeg kan gjøre «normale» ting uten å bli liggende i dagesvis etterpå.

Aktivitetsplan i oktober

Oktober har allerede startet, og jeg er i gang med barbak ridning, fortsetter med turer og legger inn tøying og/eller yoga. Jeg ser fram til å få mer bevegelighet i kroppen, for etter lang med mye smerter og ingen yoga er jeg selvsagt stiv som en pinne. Det bidrar igjen til smerter, dårlig balanse og uheldige bruk av kroppen når jeg beveger meg.