Miniturglede!

Da jeg våknet i dag var jeg skikkelig, skikkelig dårlig. Smertene var på «nå orker jeg faen ikke mer»-nivå, men jeg kom meg etter hvert ut av senga da (bikkjene må jo tisse selv om jeg egentlig ikke orker å leve). Slapp ut bikkjer, koste med katter og lagde meg kaffe. Så kunne jeg endelig sette meg å ta dagens første paralgin forte, puste litt dypere, og vente på smertelindring.

Mens jeg satt der i godstolen (som man blir UFATTELIG lei av) kom sola mer og mer fram, og det var knallblå himmel ute. Et par timer etter pilleinntaket var smertene heldigvis under kontroll, så da tenkte jeg: «I dag skal jeg våge meg på en litt lengre tur og nyte været!» Som tenkt, så gjort. Jeg hadde sett meg ut en runde på kartet, og selv om den så litt lengre ut enn forsvarlig la jeg i vei sammen med Yuki.

Det var herlig å være ute i sola!

De siste par månedene har jeg bare tuslet rundt i byggefeltet, og det er noe helt annet å være bittelitt i naturen. Hele turen varte bare litt over en halvtime, men om jeg så blir liggende i morgen er jeg glad for at jeg fikk utnyttet dagen til noe jeg savner enormt.

Advertisements