Prolog: En dag i livet

Fastlegen min spurte meg en gang: «Hva gjør du hele dagen?» Det er sant, dagene er lange og relativt innholdsløse når smerter og utmattelse regjerer. Spørsmålet fra fastlegen fikk meg til å tenke. For flere år siden fikk jeg en kommentar fra noen andre, som mente det hørtes veldig behagelig ut å slippe jobb og kunne være hjemme hele dagen. Svaret mitt var at vi gjerne kunne bytte; mine smerter mot jobben til vedkommende. Da var det visst ikke så fristende lenger.

Jeg har lyst til å vise dere hvordan en helt vanlig dag ser ut for meg, og for mange andre med kroniske sykdommer som gir smerter og utmattelse. I morgen skal jeg derfor dokumenterer dagen med bilder og kommentarer.

Før jeg begynner kjenner jeg på at jeg skammer meg. Jeg føler at den jeg tvinges til å være fordi kroppen ikke fungerer, ikke er den jeg egentlig er. Men sannheten er jo at jeg har vært mer syk enn frisk de siste 14 årene. De gode periodene, da jeg føler jeg er meg selv, kan jobbe og være aktiv, er sørgelig få og korte i forhold til de lange, dårlige periodene. Jeg skammer meg over å ikke kunne jobbe, over at jeg har blitt veldig overvektig, at jeg har ekstremt dårlig råd, og at huset stort sett er bomba. Alt dette vil bli mer synlig når jeg dokumenterer hverdagen med bilder, så jeg kan like greit fortelle det med en gang.

 

Advertisements

One thought on “Prolog: En dag i livet

  1. Jeg er spent på å høre om dagene dine. Mine er også innholdsløse i andres øyne, men jeg fyller på en måte dagene mine med veldig mye likevel. Det er foto, det er skriving, det er refleksjon og produksjon.

Kommentarer er stengt.