Kvinnelige former på vei inn i varmen

Dette er et tema både dagspresse og den kulørte presse ynder å ta opp periodevis, uten at modellene som brukes forandrer seg nevneverdig. Denne gangen er opphavet for påstanden et cover for italienske Vogue, der tre formfulle modeller poserer ved et kafébord (i undertøyet). Etter bildet å dømme er de normalvektige, og dermed mange kilo tyngre enn sine catwalkkolleger, noe som altså tas til inntekt for at kvinnelige former er på vei inn igjen. Helle Skjervold har skrevet en interessant artikkel om dette i Aftenposten, og har blant annet intervjuet redaktør i Personae, Elisabeth Skjervum. Hun sier:

Så lenge vi har overflod i form av rikelig tilgang på mat, vil det slanke idealet råde. Å være slank gir indikasjoner om at man har kontroll, noe som ligger dypt forankret i vår kultur. Kulturen handler jo dypes sett om å kontrollere naturen, inkludert kontroll over sin egen natur. (Aftenposten, 02.07.11)

Dette er et viktig poeng. For selv om påstanden om at kvinnelige former er på vei inn igjen stadig dukker opp igjen, kjører media alltid knallhardt på med artikler om slanking og selvkontroll. Trening, kosthold og kropp. En vellykket kvinne i dag er ikke bare slank, hun er også veltrent og velinformert om kosthold. Helseaspektet har blitt det nye alibiet for slanking.

Illustrasjonsfoto: boldiest

Kontroll, kontroll, kontroll
I en hverdag full av krav og muligheter er kontroll og disiplin nødvendige egenskaper. Dette gir seg utslag i at vi søker å personifisere kontrollen via kroppen, vårt bilde utad. Anoreksi er den ekstreme enden av skalaen, mens det for de fleste av oss handler om å begrense inntaket av usunn mat og å trene mer eller mindre regelmessig. Og for svært mange gir denne livsstilen en evig dårlig samvittighet, for man kan aldri gjøre nok, og man kan aldri gjøre det riktige. Pressen forandrer spillereglene fra dag til dag, med sine artikler om trenddietter og trendtrening. Det som var best for deg i går er helt ut, ja, faktisk feil, i dag.

Og det er ikke bare kroppen som skal være på stell: du skal arrangere de kuleste venninnepartyene, handle de hippeste klærne, velge det stiligste interiøret, være den beste elskerinnen med de mest fantastiske orgasmer, og være den flinkeste medarbeideren i den mest givende jobben. Og denne uka skal man altså ha kvinnelige former (men man skal selvsagt ikke være overvektig). Er det rart man føler behov for å kontrollere noe?

Media som årsak til spiseforstyrrelser
I artikkelen til Skjervold blir også korrelasjonen mellom tynne modeller og spiseforstyrrelser tatt opp.

– Jeg mener koblingen mellom tynne modeller i blader og spiseforstyrrelser blant unge jenter er noe overdrevet i dagens samfunn, og en meget forenklet forklaringsmodell, påpeker Det Nye-redaktør Mari Midtstigen.

– De tynneste modellene er på ingen måte noen gode forbilder, men jeg tror de fleste mennesker vet at modeller lever i en ekstremtilværelse og sammenligner seg derfor ikke direkte med dem, sier hun. (Aftenposten, 02.07.11)

Jeg gir henne langt på vei rett i det hun sier, men at unge jenter ikke sammenligner seg med modellene mener jeg er altfor naivt av henne å tro. Det Nye satser ikke på de yngste, men blader som retter seg mot jenter helt ned i 12-13 års alder bruker og viser både modeller og kjendiser som leserne deres både sammenligner seg med og ønsker å bli som. En amerikansk studie viser at unge jenter som slanker seg er storforbrukere av magasiner:

For example, 73% of girls who used diet pills were frequent readers of the magazines, while only 42% of girls who did not use diet pills were frequent readers. Similarly, 79% of the girls who vomited to control weight gain were frequent readers of the magazines, compared to only 43% of girls who did not vomit to control weight gain. (Eating Disorders Treatment)

Dette betyr ikke at media er årsak til spiseforstyrrelser, men at det er nødvendig å være bevisst på at en del av leserne deres er i en utsatt gruppe, og at mange bruker blader som inspirasjon til selvdestruktiv adferd.

Den store stygge ulven
Jeg er ikke ute etter å ta media. Riktig nok syns jeg de i svært mange tilfeller kunne utvist bedre skjønn, men det er vi lesere som velger å betale for glossy covere og lovnader om slankhet og lykke. Dagbladet hadde ikke brukt enhver anledning til å poste (perfekte) pupper om de ikke oppnådde mange klikk med det, og VG.no hadde ikke startet vektklubb.no om det ikke var penger i å oppfordre folk til slanking, trening og sunnere livsstil. Money talks, og vi betaler både i form av penger og inntrykk som påvirker oss negativt. Men det hadde vært deilig med aviser og blader som fokuserte mer på livsglede, indre kvaliteter og normale kropper enn utvendig perfeksjon og materielle goder.